Hva kan jeg gjøre for venninne som sliter skikkelig psykisk?

Hei!

Så fint at du skriver inn til oss.

Og så fint at du bryr deg så mye om venninnen din, det er gull verdt å ha gode venninner som deg, når en sliter. Jeg forstår godt at du er usikker på hva du skal gjøre, og det er ikke så enkelt å forstå hvordan andre egentlig har det, når det f.eks trekker seg unna og ikke svarer på meldinger.

Jeg tenker at det kan være fint for henne å få meldinger, så lenge det ikke oppleves som et krav å svare. Kanskje kan du sette ord på noe som at du lurer på hvordan det går med henne, at du bryr deg og er glad i henne, og at du er tilgjengelig for henne om hun ønsker å snakke eller det er noe du kan gjøre for henne. En trenger kanskje ikke skrive så mye om seg selv, når hun har det såpass vanskelig som nå. Og kanskje skrive noe om at hun ikke må svare om hun ikke orker/vil. Da får du vist at du bryr deg og er der for henne, men uten om at det kanskje oppleves stressende hvis hun føler at hun "må" skrive noe om hun egentlig har nok med seg selv og ikke orker å svare.

Jeg skjønner at du føler deg er leit at hun ikke har sagt det til deg. I sånne kriser som det kan oppleves som, er det naturlig at en ikke ønsker å involvere alle en kjenner, kanskje fordi en skammer seg og synes det er ubehagelig at andre vet. Det betyr ikke at du ikke er viktig for henne eller at hun setter pris på deg! Kanskje vil hun selv fortelle det når hun føler seg klar. Og da er det viktig å ikke slutte å ta kontakt over tid, men formidle at du ønsker kontakt og er der for henne når hun er klar for det.

Når det er sagt så er det godt at hun får profesjonell hjelp, og det er selvfølgelig ikke ditt "ansvar" å hjelpe henne, selv om du kan vise at du bryr deg som en venn. Det er ikke så uvanlig som en kanskje tror å ha behov for en innleggelse. Jeg forstår at du er redd for venninnene. din. På døgnavdeling får en intensiv hjelp som kan være til nytte for mange, når en har det så tungt at en sliter med å fungere i hverdagen og f.eks får tanker om å ikke ville leve lenger eller andre plager som gjør at en har behov for innleggelse. Det er ikke så uvanlig at en kan få selvmordstanker når en har det tøft psykisk. Heldigvis er det de aller færreste som faktisk forsøker å ta livet sitt eller gjennomfører et selvmord. Hjelpen kan være i form av samtaleterapi med psykolog/psykiater, ev. medisiner, og miljøterapi hvor en får en pause fra vanlige krav i hverdagen og hjelp til struktur og daglige aktiviteter som er godt for en. Da vil en også få oppfølging i ettertid med f.eks psykologsamtaler. Om venninnen din har hatt det veldig tøft, er det en god ting at du hun nå får god hjelp!

Jeg ønsker deg og venninnen din alt godt fremover.

Med vennlig hilsen psykologen