Spørsmål og svar

Jeg har endret meg og kan være frekk og kranglete, hva skal jeg gjøre?

Jente, 14

Hei Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.. Jeg har gjennom hele oppveksten fått skryt av talentet mitt, at jeg har vært så flink, pliktoppfyllende, helt RÅ på skolen, og god med alt. Jeg har også alltid vært redd for å få kjeft, redd for hva folk skal tenke osv, og derfor KUN vært søt og snill, og nærmest latt folk styre meg fordi jeg bare var grei uten meninger, og var alltid fornøyd med hva jeg fikk beskjed om å gjøre. Etterhvert som jeg ble eldre har jeg liksom blitt tøffere (selvfølgelig), men nermest litt for tøff, jeg har blitt litt sur, og nesten frekk, og virker som at jeg alltid har (prøver) å ha motsatt mening av vennene mine (de jeg er komfortable med) fordi jeg skal hevde meg ovenfor folk. Det skal sies at jeg ikke føler at jeg passer inn i miljøet her jeg bor, og har mine bestevenner 100 og 150 mil sørafor, og de betyr alt for meg Jeg har i det siste kranglet endel med foreldrene mine fordi jeg alltid sier imot eller er frekk. Hva kan jeg gjøre? Diagnose?

Svar

Hei

Takk for at du skriver til oss. Beklager at det har tatt lang tid å få svar. 

Du beskriver en utvikling som jeg først og fremst vil kalle helt normal. Du har gått fra å være den pliktoppfyllende og "snille" jenta, til å begynne å løsrive deg, gjøre litt opprør. Du reflekterer godt over din egen adferd og ser selv at du oppfattes som tøffere og annerledes. Det å se seg selv utenifra er en sjelden egenskap når man er ungdom.

Jeg synes det er sunt at du nå gjør litt "opprør" i forhold til at du er i puberteten, hormonene koker, påvirker humør, irritasjon, venner og familie. Du er på veg til å finne din identitet, og den reisen er lang for noen.  På denne "reisen" kan du oppleve å skyve venner vekk, fordi du selv ønsker å hevde deg, eller ta igjen for noe, som er en ny styrke du har fått. Siden du selv er så klar over dette, bør du snakke med de som du gjerne vil beholde. Prøv å forklar noe av det du sier her. Da viser du også at du bryr deg om, og det er viktig for å bevare vennskap. Du trenger også venner der du bor, ikke bare de som er langt unna. Her kan du lese mer om vennskap. 

Når det gjelder familien din, er de jo glad i deg uansett. Men, det er også viktig for dem å vite litt hva du føler og tenker. Foreldre har også behov for å føle seg anerkjent, og at barna viser at de er glad i dem tilbake. Foreldre kan også bli usikre på hva de skal gjøre og hvordan de skal forholde seg til en så stor endring i tenårene. 

Mitt råd til deg er å snakke med foreldrene dine, eller la dem lese dette. Jeg tror de ville sette pris på din refleksjon, og dine tanker rundt egen oppførsel. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen, for å få litt støtte, råd og veiledning nå fremover. Her kan du få diskutere ulike måter å snakke med venner og familie på for å få det bedre. Jeg går ikke utifra at du ønsker å være i konflikt med noen, derfor er det fint å kunne lære seg hvordan man beholder en god relasjon til de rundt seg, men samtidig får lov å si ifra om det man ikke er enig i. 

Her kan du lese litt om det å snakke med foreldre. 

Lykke til !

 

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 24.11.2020

Oppdatert: 24.11.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål