Jeg er veldig redd for å bli kidnappet, hva kan jeg gjøre for å endre dette

Hei

Jeg skjønner det er skremmende og ubehagelig følelse når kroppen reagerer på den måten når du ser en varebil eller går skogsveien hjem. Ved en reelt farlig situasjon reagerer kroppen med en flukt reaksjon for at en skal komme seg bort fra den farlige hendelsen. Det som skjer resulterer med at du kjenner kroppen føles annerledes. Hjertet banker, en svetter, hendene prikker, en blir svimmel og puster raskere.

Dette kan også skje ved en situasjon som ikke potensielt er "farlig" men fordi hjernen lurer oss til å tro det er farlig, og kroppen reagerer da på samme vis. Da gjelder det å snu tankegangen om slik at hjernen vår ikke lurer oss. Det finnes teknikker som kan hjelpe å sortere tankene slik at du kan få oversikt. Psykologisk førstehjelp er en av disse teknikken. Dette er noe mange helsesykepleiere bruker når de snakker med barn og unge.

Når du er redd, er det lett å fantasere om alle ting som i verste fall kan finnes omkring deg når du er alene ute. Og når du begynner å tenke redde tanker er det alltid fryktelig mye verre enn i virkeligheten. Det er dine egne tanker og følelser som gjør deg redd og skremmer deg. Det vil si at det er du selv som skaper alt ubehag og redsel i din egen kropp.

Husk på at nesten alltid er alt helt trygt omkring deg og sjansen for å bli kidnappet er veldig liten. Dette er nyttig å tenke på når du blir redd: Du har en normal reaksjon i kroppen, men i feil situasjon. Følelsene i kroppen din signaliserer fare, selv om alt er trygt omkring deg. Angstfølelse er rett og slett som en brannalarm som utløses selv om det ikke er noen brann i nærheten. Det er rett og slett falsk alarm.

For å bli mindre redd når du er ute, kan du trene på at det er helt ufarlig å være ute alene samtidig som du øver på å slappe av. Du kan begynne med å gå rolig inn på skogsveien. Og begynn med å være en kort stund i situasjon der du er redd. Du må regne med å kjenne på at det blir ubehagelig. Prøv å vær i situasjon uten å flykte, og prøv å gå litt og litt innover veien før du snur. Sett deg større og større mål eller utfordringer. Ros deg selv hver gang du har vært gått skogsveien uten å løpe en del av veien, og du har klart det. Hvis du kjenner på at du får hjertebank og panikk går du for fort fram. Gi deg selv tid til å øke på når du kjenner at du er klar for det. Jo mer du øver deg, jo mindre redd blir du.

Du skal ikke være redd for å snakke med noen og det du beskriver er det mange som kan kjenne seg igjen i. For deg er du engstelig for kidnapping, og andre kan være mørkredde, ha angst for å oppholde seg i trange rom osv. Når du blir redd så er det lurt å snakke med foreldrene dine eller en voksen om hvordan du har det og om det du skriver her. Noen som kan lytte til hva du tenker og samtidig tilføre deg nye perspektiver og utfordre din nåværende tankegang. Tanker og redsel blir litt mindre skummelt når man får snakket om det med andre.

Hvis du ikke vil snakke med foreldrene dine om dette, så kan du snakke med helsesykepleier på skolen din, eller ta kontakt med din lokale helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier har god erfaring med å snakke om temaer som dette. Det kan ofte være til god hjelp å få satt ord på tanker og vanskelige følelser, samt å ha noen man kan snakke med som har tid til å lytte. Det å sette ord på tankene og følelsene dine vil kunne hjelpe deg til å dempe bekymringstankene som du har nå.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg, og vil anbefale deg å lese de og følge rådene som gis der. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg, og jeg ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen helsesykepleier