Jeg føler meg ikke bra for dagen etter oldemor døde

Hei

Du skriver ikke hvor lenge det er siden oldemor døde, men jeg skjønner at du må ha vært svært glad i henne og at hun har betydd mye for deg. Det er ikke helt uvanlig å kutte seg etter at noen som en er glad i dør, men det gjør jo ting enda verre selv om spenningen du kjenner i kroppen blir mindre like etter kuttingen. Om du greier å sette ord på hvor lei deg, sint eller frustrert du kjenner deg, så tror jeg du vil få det bedre. Spesielt hvis du kan si litt om dette til en voksen du stoler på. Du trenger ikke snakke så lenge, det er nok å si at det gjør vondt og vite at du kan dele dette med noen og ikke går alene med det. Helsesykepleieren på skolen er vant til å snakke om sorg – for det er sorg du kjenner på -  men om du ikke vil kontakte henne eller han, har du kanskje en onkel eller venn av familien du kan gå eller kjøre en tur med og så kan dere snakke litt inni mellom at dere snakker om andre ting. Det er ikke lett for mange gutter å snakke, fordi de først opplever at det blir tyngre av å snakke om det, men de fleste synes det blir lettere etter hvert. Andre vil ikke kunne forstå hvordan du har det om du ikke deler det med noen.

Det er viktig at du kan finne en vei ut av kuttingen, fordi ellers så kan du slite mere over tid. Så jeg oppfordrer deg til å fortelle noen du stoler på hvordan du har det og tar imot gode forslag fra dem om hva du kan gjøre. Men husk at sorg tar tid og det er normalt å savne dem som vi er glad i.

Jeg er sikker på at din oldemor ville ønske at du fikk det bedre, at du kom ut fra rommet ditt og kunne gråte mindre. Håper at du våger å be om hjelp for å få det bedre. Det første du må gjøre er fortelle om hvordan du har det. Det har du begynt på ved å skrive inn til oss, og jeg håper du våger å fortsette med å fortelle noen i familien eller en annen du stoler på.

Med vennlig hilsen Atle Dyregrov (psykolog)

Klinikk for Krisepsykologi i samarbeid med ung.no