Bestemoren min døde. Jeg føler ingenting.

Hei

Det er ikke rart at du forundrer deg over at du ikke føler noe. Jeg vet ikke hvor lenge det er siden din bestemor døde, men om det er kort tid siden hun døde kan reaksjonen skyldes sjokk og uvirkelighet. Dersom du var svært knyttet til henne så vil du oppleve en beskyttelse som gjør at du tar inn det som har skjedd litt etter litt. Da kjennes det hele uvirkelig, nesten som en drøm, og det gjør at du slipper å bryte helt sammen. Mange misforstår denne reaksjonen og tenker at de ikke var glad nok i den som døde, men det er ikke derfor følelsene skyves unne. Det er bare så tungt at vi har bremser i sjelen vår som lar oss ta inn det som har hendt steg for steg. Hvis du var nær knyttet til henne, kommer det sikkert mere reaksjoner senere, men det det behøver ikke skje, for det er ikke alle som får noen reaksjon.

Men, det kan like gjerne være noe annet. Dersom du ikke hadde et nært forhold til din bestemor så skal du heller ikke forvente at du vil gråte og være trist. Da jeg var ung var tre av mine besteforeldre døde før jeg ble født (jeg var attpåklatt som det heter med to søstre som var mye eldre enn meg). Min mormor levde til jeg var 17 år. Jeg sørget aldri over henne. Hun bodde på Østlandet og jeg bor i Bergen så jeg så henne mest om somrene. Men jeg likte henne ikke så godt, synes hun var for streng. Det er nok flere med meg som ikke har opplevd sorg når besteforeldre døde. Faktisk er det rundt 20% eller hver fjerde person som opplever lite eller ingen sorg, selv når det er en nær slektning som dør.

Dette betyr at det kan være ulike forklaringer på at du ikke føler noen ting. Men hvis du hele tiden må skyve alle tanker og følelser til side, da er det grunn til å gjøre noe med det. Ta da gjerne kontakt med helsesykepleier om du trenger noen å snakke med og diskutere videre med.

Med vennlig hilsen Atle Dyregrov (psykolog)

Klinikk for Krisepsykologi i samarbeid med ung.no