Føler ingenting lengre. Tenker en del på døden. Dødsangst?

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det å være "likegyldig" og ikke kjenne på noen følelser, verken gode eller vonde, kan være et tegn på en depressiv reaksjon. Men det trenger ikke å være noe galt eller noe du sliter med fordi du er ungdom og i ungdomstiden kan følelsene svinge en del. Mange kan da oppleve perioder med mer likegyldighet enn tidligere. Det som er lurt å gjøre når man opplever at tankene og følelsene blir vanskelig er å snakke med noen om det du sliter med.

Det jeg håper at du kan gjøre er at du snakker med f.eks. foreldrene dine og med helsesykepleier om det du opplever å slite med. Helsesykepleier treffer du enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Du skriver her at du tenker en del på døden. Det kan tenkes at du er redd for døden og har litt dødsangst. Når det gjelder dødsangst så kan jeg fortelle deg litt om denne typen angst og komme med noen råd til deg.

Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.

Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.

Det å få snakket om dette problemet med en profesjonell terapeut, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste.

Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden eller hva som skjer etter døden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Jeg synes du skal snakke med helsesykepleier enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for deg og med dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Legger ved noen artikler her som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no