For snart 3 år siden døde en av de jeg er mest glad i

Hei

Når du forteller at du gråter hver dag og ikke klarer å stoppe å tenke tror jeg at du trenger hjelp av en psykolog. Du skal få noen råd fra meg og de kan være til noe hjelp, men jeg tenker at dette går ikke over uten at du kan prate med en som setter seg inn i hvordan du tenker og reagerer og så kan tilpasse sine råd etter hva du forteller. Mange ungdommer er skeptisk til å søke slik hjelp og det er forståelig, men skal du få det bedre er det viktig at du får god hjelp. Du kan spørre helsesykepleier på skolen om hun vet om en psykolog som har erfaring med å jobbe med sorg.

Det er viktig at du kan ta pauser fra tankene på den som tok livet sitt. Det er jeg sikker på at den døde ville ha ønsket. Jeg har snakket med mange som vet de skal dø og de er svært opptatt av at det skal gå bra med de som lever tilbake. Det skal du tenke på og forsøke å gjøre de tingene som du vet gjør deg godt, som du kanskje har gjort mindre av etter at personen døde.

For å styre tankene bedre enn du gjør nå, vil jeg at du setter av en fast tid til å tenke på personen. Til å begynne med kanskje hver dag, men gradvis mindre. Hver dag den første uken, så kanskje annen hver dag den neste uken, så tredje hver dag slik at du gradvis kommer ned til et par ganger i måneden. Om du får dårlig samvittighet for å tenke for lite på den du har mistet, så minner du deg selv på hva han eller hun ville ønsket for deg. Så kommer det viktige. Det er i den faste tiden du skal gå nær personen i tankene. Sett av denne tiden sent på ettermiddagen eller tidlig på kvelden, senest 2 timer før du legger deg. Ikke sett av mer enn 20 minutter. I denne tiden kan du tenke så mye du vil, men du er ikke nødt til å gjøre dette om du ikke vil eller får det til. Når tankene kommer utenom denne tiden skal du bare legge merke til at de kommer, men ikke gå inn i dem. Bare legg merke til hva tankene går ut på og si til deg selv at du skal ikke tenke på dette nå, men at det skal du tenke på i «sorgtiden din» (om den du mistet het Kåre så kunne du kalle det for Kåretiden din, het personen Marit kunne du kalle det Marit-tiden din osv.). Så lar du bare tankene gradvis forsvinne av seg selv. Ikke bli irritert om de kommer opp igjen, bare gjenta at dette skal du ta i tiden du har satt av til å tenke. Om du gjør dette hver gang tankene kommer vil det til slutt bli en automatisk tanke og tanken stoppes før du blir oppmerksom på den.

Denne metoden kan gjøre det litt lettere for deg, men det er viktig at du får god hjelp slik at du får det bedre.

Med vennlig hilsen Atle Dyregrov (psykolog)

Klinikk for Krisepsykologi i samarbeid med ung.no