Min pappa har tatt livet sitt, hvordan takler jeg det?

Hei,

Så ufattelig trist at faren din har tatt livet sitt. Selvmord er en grusom opplevelse for alle rundt, og er ofte noe som er veldig vondt og vanskelig å snakke om.

Det er alltid krevende å miste noen vi er glad i, og når det er til selvmord så blir det enda vanskeligere og vondere. Det er det flere grunner til, en hel del av de nevner du i det du kjenner nå. Det kan kjennes flaut og skamfullt ut å snakke om, og det kan være fryktelig vanskelig å forstå.

Mange sitter igjen med utrolig mange spørsmål som de selvsagt ikke kan få stilt eller få svar på fra den som er død. Det er også vanlig å kjenne seg forlatt og sint. Alle de vanskelige og tunge følelsene kan også gjøre at det er vanskelig å huske personen på gode måter, eller at det kjennes ut som det gode får skygger over seg av alt som er så vanskelig.

Samtidig har du mistet noen du var veldig glad i, og det gjør vondt i seg selv. Det er sorg, og sorg gjør vondt.

Samlet sett betyr alt dette at det blir veldig mange sterke følelser samtidig, og det kan kjennes overveldende og svært smertefullt ut.

Så alt i alt er det ikke så rart at du føler alt du føler, og får de tankene du får. Noe av det aller viktigste akkurat nå tror jeg vil være å la deg selv føle og tenke det du føler og tenker, samtidig som du minner deg selv på at dette bare er tanker og følelser. De er viktige, men de endrer seg også hele tiden.

Som du selv sier så føles det nå ut som du ikke kommer til å bli glad igjen. Men selv om det føles sånn ut så betyr ikke det at du aldri blir glad igjen. Det sier bare noe om at akkurat nå har du det veldig vondt. Ta tiden til hjelp og vit at livet blir annerledes hele tiden, selv om det virker umulig nå.

Jeg vil råde deg aller mest til å snakke med de rundt deg om hvordan du har det, og hvilke tanker og følelser du har. Vi kan ikke hindre at vonde og vanskelige ting skjer her i livet, men vi kan i alle fall få og gi trøst til hverandre på veien, og det hjelper.

Som du sier så er du ikke alene om å oppleve dette, husk på det når du sikkert allikevel kan kjenne deg ensom med det. Dine følelser og dine tanker er du alene om, men det betyr ikke at du ikke kan få trøst av andre, eller også trøste andre ved at dere snakker sammen.

Det finnes også sorggrupper og hjelpeorganisasjoner som jobber med nettopp det å være etterlatt etter selvmord, for eksempel LEVE som du kan lese om her. Kanskje både du og familien din kan ha nytte av å snakke med dem. Det er et ekstra godt råd om du synes det er vanskelig å snakke med venner eller andre på skolen, i alle fall i starten.

Jeg legger også ved noen artikler og håper noe av dette var nyttig for deg. Jeg ønsker deg lykke til videre med sorgen og livet ellers. Det kommer til å komme gode dager.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no