Jeg har svingende tanker om meg selv, tidligere hatt depresjon. Blir gal!

Hei, jente på 15 år!

Du forklarer godt hvordan du har det og det høres strevsomt ut at det svinger på denne måten.

Jeg vet ikke hva det er som skjer med deg fordi det kan være mange og sammensatte grunner til at du har det på den måten.

Dersom du har diagnostiserte depresjoner så har du nok vært i kontakt med helsepersonell før. Dersom det er slik at disse svingningene du har er såpass store at de setter deg i vanskeligheter kan det være lurt å få avklart hos psykolog/lege om man har tilbakevendende depresjon eller om man kan ha en bipolar lidelse. Dette er to ulike diagnoser. Det kan godt hende at dette ikke er aktuelt i det hele tatt og at det heller handler om naturlige svingninger i hvordan du har det. 

Du forteller om store svinginger om hvordan du tenker om deg selv. At dette kan svinge fra at du vil gjemme deg til at du speiler deg i timesvis. For noen så kan det handle om at man har en skjør selvfølelse, altså at man har en ustabil/variabel følelse for hvordan man føler om seg selv. Dersom man strever med selvfølelsen (du kan se på denne filmen for å lære mer om begrepet) kan det som andre mener om en bli veldig viktig. Det høres ut som du tenker at du trenger mye bekreftelse fra andre i form av at gutter skal like deg og at ingen skal mislike deg. Da kan det hende at du kjenner deg usikker i din egen følelse for deg selv og at du føler på at noen andre må bekrefte at du er god nok. Kanskje kan dette være noe du kjenner deg igjen i?

Når det er sagt så er det jo slik at alle mennesker trenger å bli anerkjent og sett for dem vi er. De er ingenting unormalt ved å ønske å bli både likt og sett opp til av andre. Det er godt å få bekreftelse på at vi er fine nok og gode nok og kule nok og morsomme nok osv. Det som kan bli vanskelig og slitsomt er dersom dette blir såpass sterkt behov at vi ikke vet helt hvem vi er uten anerkjennelsen fra andre. Da kan det bli veldig skjørt og mye svingninger i hvordan vi har det. Dersom du trenger å utforske litt angående slike temaer så går det an å snakke med f.eks helsesykepleier på skolen om det. 

Jeg legger også merke til at du er 15 år. Det som er viktig med dette er at i alderen du er i så er du i en viktig fase der du sakte beveger deg fra barn, gjennom ungdomstid til voksen. Dette er en periode der det er vanlig og naturlig å lete etter sin egen "identitet". Du er altså i utvikling til å finne ut hvem du er og hva du står for og hva som er viktig for akkurat deg. I denne perioden blir anerkjennelse og tilbakemeldinger fra de som er like gamle som deg selv veldig mye viktigere enn det kanskje var da du var liten/yngre. Når man er barn/yngre er det veldig viktig med tilbakemeldingene og ordene/handlingene vi får fra foreldre og andre viktige voksne. Der som du er nå er det kjempeviktig med tilbakemeldinger fra andre jevnaldrende i reisen din for å bygge din identitet. Da er det kanskje ikke så rart at du tenker mye på og er opptatt av at andre rundt deg skal like deg og tenke godt om deg. Jeg ser for meg at intensiteten i dette kanskje vil legge seg litt når du bli noe eldre. Dette er som sagt tema du kan ta opp med noen trygge voksne eller kanskje snakke litt med venner du stoler på om - kanskje kjenner de seg igjen i mye av det du beskriver.

Ønsker deg lykke til videre og ha en fin førjulstid! 

Med vennlig hilsen psykologen