Hva skal jeg gjøre? Er det nyttig å fortsette med terapitimer?

Hei! Så fint at du sender inn spørsmål til oss. For et ærlig og direkte spørsmål. - Både til oss, og til deg selv. Før vi begynner, du og jeg, med å reflektere over dette så vil jeg gjerne rette opp i en ting.

- Jeg tror ikke du er falsk, eller at du mener å være det. Men jeg tror på at du kanskje ønsker å være mer sannferdig mot deg selv, og at du kan kjenne på at du kanskje sier ting som du ikke alltid mener helt? Kan det stemme?

Hvis det er det du kjenner på inni deg, så kan kanskje jeg hjelpe deg litt her. Jeg velger å rette svaret mot å reflektere litt rundt denne autoritetspersoner: hva om du stiller deg selv noen spørsmål?

Hvem er hun for deg? (eller om det en annen gang gjelder en annen: hen). Hva betyr hen for deg? Hva er det som er viktig for deg i relasjonen? Hva er det du vil? Og hvordan ønsker du å gjøre det? Hva er det du søker bekreftelse om? Kan du finne det i deg selv? Eller er det noe du må jobbe for og utrette? Eller er det noe annet? Er det sånn at det er noe du trenger fra denne autoritetspersonen? Og kan du gjøre det på en sunn og god måte for deg selv og den andre?

Det er lett å tenke på og lure på hva den andre måtte tro og tenke om deg. Det er høyst menneskelig og veldig naturlig.

Samtidig så sliter man seg ut hvis man går rundt og tenker for mye over det.

Tenk heller på hvem du er, hvem du vil være, og hvordan du ønsker å framstå. Vær deg selv, og tenk heller at du skal blomstre og utvikle deg. Så hender det at det er noen ting man må gjøre, slik som arbeidsoppgaver eller annet. Hvis det er slike tilfeller: se til at du gjør det på den best mulige måten for deg.

Når du fokuserer på deg selv, og din egen utvikling, fremhever dine styrker, og jobber med dine svakheter, smitter det også over på de andre rundt deg. - Da vil de se det. Og forhåpentligvis anerkjenne det.

Grunnen til at jeg sier forhåpentligvis er at vi ikke kan kontrollere hva andre skal tenke og føle om oss. Og vi kan ikke være en god leder/autoritetsperson for dem.

Vi kan bare kontrollere hvordan vi selv velger å være.

Og det er der du også bør kjenne på dine begrensninger, og være ærlig med deg selv.

Jo mer du klarer å slappe litt av og gi litt slipp (ja, jeg sier litt), jo bedre vil du få det med deg selv. Da vil din autoritetsperson se og merke det.

Så er det sånn, at man noen ganger trenger anerkjennelse eller bekreftelse fra en autoritetsperson, og da er det noe man må gjøre, utvikle seg med/for eller rett og slett jobbe for.

Hvis det er sånn for deg, prøv å gjør det på en måte hvor du føler at du er god mot deg selv, lojal mot deg selv, og at du kan ha en god samvittighet ovenfor deg selv. Det kan ta litt tid å gå ned denne veien, istedet for "å bare si noe", men det vil være verdt det.

Så her er det flere vinklinger til forslag om hva du kan gjøre. Til det med å be om et par terapitimer til, så tenker jeg dette er noe du kan snakke med din terapeut om. Kanskje det er noe du kjenner at hadde vært godt for deg? Hvis det er noe du går rundt og tenker på og lurer på, så kan det være godt å få “ryddet litt opp i det” kanskje, og be om en eller to til?

Du kan også skrive litt med chatten under, ringe inn til ungdomstelefonen eller oppsøke helsestasjon for ungdom. Chatten under er hovedsakelig til usunne og voldelige relasjoner, men jeg tenker at de kanskje kan ha noen gode innspill her også siden det er snakk om en autoritetsperson og det at du føler at du kanskje ikke alltid kan være helt deg selv.

Og det viktigste til slutt: du er god nok som du er. Akkurat som du er! Husk på det!

Håper noe av dette var til hjelp. Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.