Spørsmål og svar

Jeg sliter med selvtillit, kroppspress og presentasjonsangst.

Jente, 17

Okey, jeg vet ikke om hvor grensa går til å bare være i tenårene til at det faktisk går over til å være en diagnose psykisk.. Jeg har d veldig vanskelig, jeg er utrolig usikker på meg selv, selvtilliten er så langt nede, går ikke en eneste dag der jeg ikke tenker på kroppen min og hva jeg spiser osv osv. Jeg er litt større enn andre. Jeg sliter med presset i venne gjengen, karakterer, skole, og spessielt kropp og utseende! Jeg kan ikke fordra presentasjoner, jeg har aldri likt det, men har greid å bygge det litt og litt opp i 12 år, men har fått en lærer som drar meg så langt ned med presentasjoner og har revet ned ALT jg har bygget opp (har snakket m skolen).. jeg startet å gråte når jg prata med mam&pap, jg følte jg fikk panikkanfall og mental breakdown kvelden før en presentasjon, som førte til at jeg gråt meg i søvn, våknet med hovne øyne og sa jeg var syk, så jg slapp.. Er d noe som heter presentasjonsangst som en lidelse? Depresjon?(Har MANGE, fler episoder, ikke flere tegn)

Svar

Hei jente 17 år

Takk for brevet ditt i ung.no. 

De tingene du beskriver å slite med, er svært vanlig og jeg tror ikke det handler om en diagnose. MEN det betyr ikke at det ikke er veldig belastende det du beskriver og at du bør forsøke å gjøre noe med det, for å få det bedre. Jeg tenker også at du kan ha nytte av å snakke med noen om problemene dine, for å sortere og forstå deg selv litt bedre.

De fleste ungdommer (og voksne) synes det er svært ubehagelig å snakke foran klassen / en gruppe mennesker. Selv om det ikke alltid synes utenpå. Det er synd å høre at du faktisk hadde klart å bygge deg opp til å klare det, også var det en lærer som ødela for deg. Fint at du har klart å melde ifra om dette. Det er riktig at det er noe som heter presentasjonsangst og det finnes mange selvhjelpsvideoer på youtube hvor du kan få tips og råd til hvordan få det til på en bedre måte. 

Dessverre er det mange som kjenner på kroppspress og har stort fokus på det som er feil med kroppen sin. 

Kroppen er mer eller mindre noe vi må akseptere, gitt fra naturens side, noe vi ikke kan gjøre noe med, samme hvor høyt vi ønsker det. 

Du bør også spørre deg selv hva som blir konsekvensene over tid av å identifisere deg med et urealistisk kroppsideal. Hva ønsker du å oppnå når du blir eldre for eksempel? Er det viktigere å ha flat mage enn å være en god venn / enn å lykkes i skole og jobb / hva vil du ha i en kjæreste?

Husk at kilo og gram i seg selv, ikke forteller oss noe meningsfylt om kroppen som helhet eller vår helse. Det er andre ting som er så uendelig mye viktigere.

Forsøk å ikke sammenligne deg med andre. Vi velger gjerne ut de som er høyere, tynnere, smalere og yngre enn oss. Da overser vi at verden består av en mangfoldig gjeng og at alle former og fasonger er fine.

Vær sosial, vær sammen med andre som har et sunt forhold til mat, aktivitet og deres kropper. 

Har lagt ved noen artikler som jeg håper du kan ha nytte av.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 8.12.2020

Oppdatert: 8.12.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål