Har alltid vært tøff, men nå får jeg panikkanfall...

Jente, 15

jeg har alltid vert den «tøffe» i vennegjengen, de sendte alltid mg osv for og spørre om ting på butikken f.eks og dt var null problem. men siste halvåret har jeg blitt mer og mer «angstfull» og redd. var på åpen dag på vgs i dag og på foredraget til bygg og anlegg, var siste tingen en spikerkonkuranse hvor man skulle slå ned spikeren fortest mulig mot to andre. det gikk ganske fint men begynte og bli stressa og skjelven nærme slutten og når vi gikk mot neste linje fikk jeg enda høyere puls og ble enda mer skjelven og begynte å gråte skikkelig helt ukontrollert å fikk panikkanfall å klarte ikke stoppe å gråte. hadde det vært for 1 år sia hadde det gått med glans uten noe problemer. og jg forstår ikke hvorfor jg har blitt sånn og får panikkangst av alt mulig og er redd for alt. har aldri vert sånn:( har alltid gjort alt mulig, helst med litt spenning og risiko men nå stopper angsten mg. og jg liker dt ikke men klarer ikke styre min egen kropp og meg selv, jeg vil være sånn jeg var før:(

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, takk for at du er så åpen om det vanskelige.

Det høres ut som om du har hatt et stort press på deg over lang tid med å ha en rolle som tøff og fryktløs. De fleste av oss er sårbare i perioder, og når "fasaden" sprekker kan det kjennes veldig ubehagelig ut. Noen vil kanskje kalle det angst, andre vil se på det som naturlig at følelsene tar overhånd og påvirker kroppen. Når det blir høyt stress i kroppen reagerer vi med slike symptomer som du beskriver. Hjertebank, skjelven, på gråten, vansker med å puste osv.

Så det er egentlig reaksjoner som kommer av naturlige årsaker. Nå som kroppen din sier i fra, er det lurt å lytte til den. Det å tenke gjennom hvordan dagene dine er, hva du fyller de med, hvem du har rundt deg som støtter, og hva som gir deg påfyll og glede.

Ta gjerne kontakt med en du stoler på, foreldre, andre i familien, helsesykepleier. Prøv å sett litt ord på hvordan det kjennes ut å være deg for tiden. Hvis du klarer å dele det med ord, kan det blir lettere å se hva som skal til for å få det bedre. Men det kan ta litt tid.

Kanskje er det ting som skjer i livet, eller har skjedd, som du ikke helt ser at du reagerer på før du tar deg tid til det. Har du mennesker rundt deg som bryr seg om deg, eller er det mange som bare er på overflaten ? Vis de du er glad i at du bryr deg om dem, og legg fokuset litt over på hva du også kan gjøre for å støtte og glede andre. Det vil gi deg et annet perspektiv og kanskje mer ro.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med Ung.no.

Besvart: 23.4.2023