Har selvskadet og strever med prestasjonspress

Jente, 14

hei, jg hadde vært selvskading fri i 41 dager idag og jeg var superstolt av meg selv, men så ble det alt for mye for mg igjen og nå sitter jg og har kutta meg igjen. jg føler at jg ikke klarer å håndtere stress i det hele tatt og med en gang jg har litt mye på skolen går helsa mi veldig ned. jg har matteprøve i morgen som jeg ikke forstår no av og 5 innleveringer denne uka. jeg har egentlig ganske gode karakterer (5 og 6ere) men jeg vet at jeg legger alt for mye press på meg selv for å få det ferdig, så jg tenker r d egt verdt alt stresset for å få en god karakter? jg vet ikke om problemet er at der blir for mye skole eller om j bare er for svak for å håndtere det, men jeg merker at jg er så sykt sykt sliten. tankene om kroppen min er også helt jwl nå og jeg vil bare være tynn i sommer men tror ikke jg får d til. j er suicidal, og kjenner på mg at d blir værre igjen nå, men j kan ikke si til mamma fordi sist trodde hun egt ikke på meg. j aner ikke hvordan j skal håndtere alt. hjelp meg

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du skriver til oss og forsøker å finne ut hvordan du kan håndtere vanskene dine.

Det høres ut som du føler på mye prestasjonspress på flere områder i livet, og at du ikke helt klarer å håndtere dette på en måte som føles bra. Akkurat nå virker det også som det er veldig mye skolearbeid, fem innleveringer på en uke er mye på en gang!

Jeg skjønner at det ikke føles bra at du selvskadet igjen når du hadde klart å gå mange dager uten å gjøre dette. Selvskading er gjerne et forsøk på å håndtere vanskelige følelser, men problemet med dette er at følelsene og vanskene ikke forsvinner. Jeg synes derfor det er bra hvis du prøver å finne bedre måter å håndtere følelsene dine på.

Du skriver at du ikke vil fortelle moren din om selvmordstanker og de andre vanskene dine fordi hun ikke har tatt deg på alvor tidligere. Jeg får heller ikke inntrykk av at du har noen andre du kan snakke med? De fleste opplever det som hjelpsomt å kunne snakke åpent med noen man stoler på. Da får man uttrykt følelsene sine og får hjelp med å finne løsninger på vanskene man har.

Mitt beste råd til deg er derfor at du finner noen voksne du stoler på som du kan snakke med om disse tingene. Du kan gå til helsesykepleier å fortelle om hva du strever med, de har masse efaring med å snakke med unge som strever og vil kunne hjelpe deg med å finne ut av dette.

Siden du skriver at du er suicidal tenker jeg at det er ekstra viktig at du ikke går alene med disse tankene. Hvis du føler at du er i fare for å ta livet ditt, må du kontakte noen med en gang eller ringer 113.

Jeg har lyst til å si til deg at når man har det som mørkest kan det være vanskelig å se noe lys i fremtiden, og man kan føle at alt er håpløst. Men jeg er sikker på at du kan finne ut av problemene du strever med og komme deg gjennom dette hvis du har noen du å dele vanskene dine med.

Håper noe av dette var til hjelp for deg.

Legger ved noen artikler jeg tror du kan ha nytte av å lese.

Vennlig hilsen spesialist i psykisk helse.

Besvart: 31.3.2022