Søster med spiseforstyrrelser - hvordan stoppe å være irritert på henne?

Hei!

Jeg tenker ikke at du er egoistisk i det hele tatt. Dine reaksjoner er helt normale og det er forståelig at du kjenner på irritasjon og frustrasjon ovenfor søsteren din. Hun har en vond sykdom, spiseforstyrrelser. Denne sykdommen kan få en til å oppføre seg rart, slemt og irrasjonell mot de rundt. Den syke kan bli egoistisk av å ha spiseforstyrrelser og ikke klare å se hva andre trenger eller hvordan ens oppførsel påvirker andre. Du kan derfor tenke på det som at du er irritert og frustrert på sykdommen mer enn på søsteren din sånn hun egentlig er.

Ellers, tenker jeg at det nok kan bli vanskelig å stoppe alle de vonde følelsene du har nå, for det er vanlig at alle blir påvirket når en i familien er syk. Det er vanskelig å stoppe å være bekymra (som f.eks for at søsteren din snuser), men du kan øve på å legge bekymring fra deg og tenke at det som skjer ikke er ditt ansvar. Du kan sortere på hva du kan gjøre noe med og ikke, og det du ikke kan kontrollere (f.eks måltidene søsteren din får/om hun velger å snuse) kan du forsøke å bare la ligge. Flere gode tips til hvordan du kan håndtere bekymringstanker og irritasjon får du her.

Men når det er sagt - det er viktig at du føler deg hørt og forstått du og, for du er også en del av familien og har dine behov. Det er viktig at dere får pratet åpent om hvordan dere har det sammen om dagen og hva hver og en av dere trenger for å klare å stå i dette.

Hvis søsteren din får hjelp for spiseforstyrrelsen så tenker jeg derfor at dere bør be om en samtale der hun får hjelp, og at alle sammen deltar. Hvis søsteren din ikke er i behandling, så kan dere få hjelp ved et familievernkontor der dere bor på samme måte. Tror du det kunne være noe? 

Du er pårørende til en som er syk, og du har som sagt rett til å få informasjon og samtale om hva som skjer. Du kan blant annet sjekke ut siden til unge pårørende, der kan du møte andre i samme situasjon og du kan få masse nyttig informasjon om det å være søsken til en som er syk.

Videre, vil jeg tro, at det er viktig for deg å fortsette å drive med det du pleier i ditt ungdomsliv - uten å kjenne på dårlig samvittighet eller bekymring. Du kan tenke at du først og fremst har ansvar for å ta vare på deg selv, og gjøre det som er godt for deg. Det kan være lurt at du tar litt pauser fra familien og, ved å være med venner eller andre i familien din (besteforeldre, tante/onkel, etc) som du liker og som du kan være helt deg selv med. Da kan det hende du får litt mer overskudd til å være hjemme etterpå, uten å bli for irritert og bekymra.

Jeg håper dette ga deg noen svar og tips til hva du kan gjøre for å ta vare på deg selv fremover, og for å få snakket åpent med familien din om det du føler på. Jeg legger med flere artikler under her som du kan lese. Alt godt til dere, håper søsteren din blir bedre snart.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no