Jeg har spiseforstyrrelser, foreldre er slitne. Kan jeg bo et annet sted?

Hei.

Det er vondt å høre at du er syk! Du har vært det i mange år, jeg kan forstå at både du og foreldrene dine er slitne nå. Jeg kan også godt forstå at du syns det er vanskelig å bo hjemme når de viser så tydelig at de er lei seg og at de sier de er slitne av deg. Det er ikke hyggelig sagt! Jeg vil tro at det gir deg skyldfølelse og kanskje også at du blir irritert på foreldrene dine for dette? Det fortjener du virkelig ikke, på toppen av sykdommen du strever med.

Og du skal vite at det ikke er ditt ansvar hvordan foreldrene dine takler situasjonen med at du er syk. Voksne har selv ansvar for sine følelser og for å håndtere dem. Det er så klart forståelig at de syns situasjonen er vanskelig og at mamma gråter, for de er helt sikkert veldig glad i deg og dermed blir de også veldig bekymra for deg når de ser at du har det vondt. Men uansett - hvis mamma og pappa syns alt som skjer nå er for vanskelig å takle så må de ta ansvar for å få hjelp for seg selv, slik at de klarer å være rolige og trygge sammen med deg. Det er faktisk en plikt de har som foreldre!

De fleste foreldre som har barn med spiseforstyrrelser kan få veiledning fra den BUP'en som barnet går på. Kanskje kan foreldrene dine få det og? Dere kan sjekke det ut.

Ellers, tenker jeg at dere alle tre hadde trengt å snakke om hvordan dere skal få det bedre hjemme. Jeg leser at du er misfornøyd med behandlingen i BUP. Men kanskje den behandleren der som har ansvar for familien kan snakke med dere om hjemmesituasjonen? Har du noen voksne du snakker med på BUP som er mer OK enn andre? Hvis du har en eneste en, så foreslå for den voksne at dere kan ha en familiesamtale.

Hvis det er helt umulig å få god kontakt med de på BUP, så kan du forsøke å ringe til ROS, som er en hjelpe-organisasjon for alle de som er berørt av spiseforstyrrelser. De kan snakke med dere, og de kan hjelpe foreldrene dine og gi dem råd.

Du spør om det kunne vært mulig å bo et annet sted enn hjemme nå. Det er nok vanskelig å få flyttet ut når man er så ung som 13 år. Men kanskje kan du snakke med behandleren din på BUP om saken, og det kan bli et tema i familiesamtalen? Selv om du ikke flytter for godt, så kan det nemlig la seg gjøre at du i perioder bor et annet sted enn hjemme. For eksempel hos tanter/onkler, besteforeldre, eller andre voksne som er trygge for deg. Dette kan bare skje dersom foreldrene dine godkjenner det, for det er de som har ansvar for deg fortsatt. Det står i barneloven.

Har du ideer selv til hvor du kunne bodd? Det er viktig at den/de voksne som du eventuelt kunne bodd hos forstår seg på sykdommen du bærer på nå, og hvordan det skal håndteres. Det er viktig at dere kan snakke helt åpent sammen og at du følger behandlingsopplegget du har, også når du er der. Hvis alt dette er på plass og det lages gode avtaler i forkant så kan det la seg gjøre.

Hvis du ikke finner et sted å flytte eller ikke får lov og ting bare blir verre hjemme, så husk at du alltid kan ringe barnevernet. De kan komme inn i familien og ta en vurdering på om det er best for deg å flytte ut. Dersom du kjenner at det er aktuelt så les mer her om hvordan du går frem.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg håper det vil bli bedre for deg snart. Det fortjener du! Les mer i artiklene jeg har lagt ved under. De handler om hva man kan gjøre for å hjelpe seg selv, når man er syk med spiseforstyrrelser.

Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no