Har selvmordstanker, men vil ikke at flere skal bli lei seg

Jente, 15

eg vet ikke kor lenge nå, men ca hele dette året har eg hatt vonde tanker om alt mulig, i november/desember sist år følte eg at ingen, til og med ikke bestevennen min gjennom en stor del av livet ville være med meg. eg har altid viss at ikke mangen har hat lyst å være med meg, men nå var det ingen. så i februar/mars tenkte eg ikke i det hele tatt, og tok en kniv og skar i armen, det var vondt og noe eg ikke kom til å gjøre i gjen men så var det om eg sko ta selv mord, siden da har eg tenkt på de flere ganger, og gjort det nesten eller halvveis, som i at eg tok opptil 30 piller og bare ventet for å se om noe ville skje, nå er det noe eg tenker på daglig, at eg kan bare gå rett bort og ta mange piller og ende alt, men eg er så bevisst på dette er det føles som om eg faker det, men eg gjør ikke det. eg vet eg bør snakke med noen om det og har snakket litt, men eg vet eg bør men eg og ikke klar, men eg vil ikke at fleire ska bli lei seg, eg bare vill ikke mer

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det høres ut som du har det veldig vondt. Selvmordstanker er et resultat av et en har mange vanskelige tanker og følelser over tid og mister håpet på at det kan bli bedre eller finnes hjelp å få. Å føle seg ensom eller at ikke noen ser og hører hvor vondt en har det kan forsterke disse vonde følelsene. Men selvmord er aldri en god løsning. I dag finnes det veldig god hjelp å få og vi vil gjerne hjelpe.

Noen å snakke med. Hvis en har mange dårlige opplevelser med venner kan det være vanskelig å ha tillit og dele det som er vondt. Det kan derfor være godt å snakke med en voksen du stoler på. Kan du snakke med foreldrene dine om hvordan du har det? Når en snakker om følelser og tanker får en bedre oversikt selv. Det gir også mulighet for å få innspill og nye perspektiver. Dessuten har en behov for ekstra støtte, omsorg og kjærlighet i slike situasjoner.

Jeg anbefaler deg ta kontakt med fagpersoner. Fastlege, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom har god kompetanse til å hjelpe deg. Her kan du få en vurdering av din situasjon og hva du trenger av hjelp videre. Det er viktig du forteller i hvor mye dette påvirker deg i hverdagen. Hvis du synes det er vanskelig å snakke kan du skrive. Kanskje kan du vise denne meldingen? Du beskriver veldig godt hvordan du har det her. Om du trenger det kan du få henvisning videre til Psykologisk behandling for barn og unge (BUP).

Trenger du noen å snakke med nå? Da kan du ta kontakt med Mental helses hjelpetelefon på 116 123. Her møter du dyktige rådgivere som kan hjelpe deg. Trenger du legehjelp kan du ringe legevakten på 116 117. Er det akutt eller livstruende ring 113.

Jeg har lagt ved noen artikler du kan se på. Sender deg masser av tanker og klemmer. Ta godt vare på deg selv!

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 6.12.2020

Oppdatert: 6.12.2020