Lillebror sliter med dysleksi. Pappa presser han hardt. Hvordan si ifra?

Hei

Så fint at du ser når broren din ikke har det helt bra og at du vil hjelpe han. Jeg er enig med deg i at det høres vel "hardt" ut av faren din å kreve at han og broren din skal sitte med lekser sammen i flere timer om dagen, hvis dette ikke er noe broren din egentlig vil eller er motivert for. Det er vanskelig å arbeide godt når man tvinges til det.  

Hvis du vil få faren din til å høre på hvordan du opplever at broren din har det, så kan du jo forsøke å prate med han en kveld det er rolig rundt dere, god tid, og broren din ikke er der. Her er noen tips til samtalen:

• Du kan si til faren din at du har noe viktig å si om broren din, og du kan be han lytte først, uten å bryte inn.
• Du kan starte med å si at du vil snakke om dette fordi du bryr deg om broren din og at du gjerne vil at han skal ha det bra.
• Forsøk å forklare, så konkret som mulig, det du ser som skjer når de sitter og gjør lekser. Og eventuelt andre lignende situasjoner som du tror kan være slitsomme for broren din.
• Forsøk gjerne å si noe om hva du tror broren din trenger for å lære av den store hendelsen som skjedde i høst. Fokuser på det du tror kan løse problemet.
• Har du noen gode ideer til hvordan ting kan bli bedre, så kom med dem. Har du konkrete tips til hva faren din bør gjøre mer eller mindre av ovenfor broren din? For eksempel kutte ned på antall timer de gjør lekser. Kanskje kan du foreslå at du hjelper broren din litt istedenfor, hvis broren din syns det er OK?
• Jo mindre du kritiserer/klager på faren din for den måten han gjør ting på ovenfor broren din, jo bedre er det. Snakk bare om opplevelsene du har og hva du ser. Da er det størst sjans for at faren din vil lytte til deg uten å kritisere tilbake eller gå i forsvar.
• Ellers lurer jeg på: har broren din noen som hjelper han med dysleksien og det at han ofte havner i trøbbel? Hvis han har et sted han får hjelp, eller han har en lærer på skolen som kjenner godt til dette så kan det tenkes at en av de kan tilby broren din og faren din å snakke sammen om hva som trengs videre. 

Det er vanskelig for hele familien når en får problemer. Det kan bli tøft for deg også, det er jo vondt å se en man er glad i bli presset og overarbeidet. Det kan også være slitsomt å føle på ansvaret. Føler du på det?

I så fall vil jeg også at du tenker litt på hvordan du kan ivareta deg selv. Kan du snakke litt med foreldrene dine om hvordan det med broren din er for deg? Det kan tenkes at foreldrene dine blir veldig opptatt av det som skjer rundt han, klarer du å si ifra om du trenger noe fra dem? Jeg håper det. Jeg har lagt ved noen artikler under svaret mitt som gir forslag til hvor du kan ta kontakt for å snakke med noen for din egen del.

Jeg har også lagt ved en veldig fin artikkel som handler om hva man kan gjøre dersom man blir bekymra for et søsken. Der tror jeg du vil finne mange nyttige tips. 

Til slutt vil jeg bare si at broren din er heldig som har deg, som ser og forstår han når andre ikke gjør det. Din støtte kan være utrolig viktig. 

Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten