Faren min er irriterende og sur, og jeg blir sur. Hva kan jeg gjøre?

Hei gutt 13 år.

Det er ikke greit at du slår så hardt i veggen at du får blåmerker og sår. Slik skal du ikke ha det. Jeg håper du etter hvert finner andre løsninger enn å skade deg selv når du er sur.  

Tenåringer og foreldrene deres krangler helt typisk om bruk av badet, lekser og inne-/leggetider. Du har en vane knyttet til dusjing som tydeligvis irriterer faren din. 

Er det fordi han selv skal på badet samtidig? Eller er det fordi han mener du dusjer for lenge? Begge disse delene går det an å lage avtaler om. Jeg synes det er fint å se at dere har snakket sammen allerede.

Prøvde dere å lage avtaler, eller ble det mest anklager mot hverandre? Dersom dere kan avtale at han går på badet før du dusjer, så slipper han å vente. Dersom dere kan lage avtale om hvor lenge du skal dusje, så er det lurt at du holder den avtalen.

Det virker som om du tenker han kommer til å bli sur hele tiden, og at han tenker at du kommer til å bli sur. Det er slitsomt å ha det sånn, for da går begge to litt forsiktig rundt hverandre, helt til den ene ikke orker mer og sier noe surt til den andre.

Jeg tror verken du eller faren din er sure og irriterende hele tiden. Dere bør ta en prat til, og gjøre det en gang dere er venner. Det hadde vært bra om du kunne sagt til ham at du ikke er sur de gangene han mener du er det. Om du, og også faren din, kan legge merke til de gangene ingen av dere er sure, så ser dere kanskje at det er mange ganger dere klarer å samarbeide.

Kanskje kan dere også finne ut hvilke ganger dere irriterer hverandre mest, og så sette opp noen mulige løsninger på disse situasjonene før de oppstår? Kanskje kan dere bli enige om at det er greit å gå ut av rommet og trekke pusten dersom en av dere merker at dere blir sure? Da kan tankene og følelsene få roet seg litt ned, og det kan være lettere å snakke sammen etterpå.

Jeg har lagt ved en artikkel til deg som handler om hvordan du kan snakke med faren din. For å forhindre at du blir så sur at du slår hardt i veggen, så kan det være lurt av deg å kontakte og snakke med helsesykepleier eller en annen voksen du stoler på.

Jeg har lagt ved en artikkel som viser hvorfor det kan hjelpe å snakke med noen. Blant annet vil du ha noen som lytter til deg og som kan hjelpe til med å rydde litt i tanker og følelser. Det kan være godt å gjør det. Og kanskje blir du bedre kjent med både deg selv og faren din på den måten.

Lykke til!

Med vennlig hilsen familieterapeuten.