Faren min blir sur og stressa hvis jeg sier/gjør noe galt. Hva gjør jeg?

Hei!

Jeg forstår at situasjonen mellom deg og faren din er slitsom. Det virker som om du tenker han kommer til å bli sur hele tiden, og at han tenker at du kommer til å gjøre eller si noe galt. Når man har krangla og vært sur over lengre tid er det akkurat som at man fortsetter å forvente akkurat det av hverandre. Er det litt sånn mellom deg og faren din tror du? Det er slitsomt å ha det sånn, for da går begge to litt forsiktig rundt hverandre, helt til den ene ikke orker mer, stresser seg opp, og sier noe surt til den andre. Men jeg tror verken du eller faren din er sure og irriterende hele tiden.

Du spør hva du skal gjøre.

• Mitt råd til deg er at du tar en prat med han en gang dere er venner og ikke krangler om noe fra før. En gang faren din ikke er sur eller stressa heller. Da hører dere bedre på hverandre, for da er følelsene roligere inni dere.
• Det hadde vært bra om du kunne sagt til ham at du ikke prøver å gjøre faren din sur med vilje de gangene han kanskje tror du gjør det. Men si at det kan være litt vanskelig for deg å passe tiden for å rekke skolen. Si at du vil jobbe med dette og at du vil at han skal la deg prøve å styre tiden din selv (det er du gammel nok til, tenker jeg).
• Om du, og også faren din, kan legge merke til de gangene ingen av dere er sure, så ser dere kanskje at det er mange ganger dere klarer å samarbeide og? Og at det er mange ganger du f.eks går til skolen i rett tid uten stress først. Hva skjer da, og hvordan kan dere gjøre mer av det? Hvis dere får pratet om dette så fokuserer dere på løsninger. Det kan føles godt.
• Kanskje kan dere også finne ut hvilke ganger dere irriterer hverandre mest, og så sette opp noen mulige løsninger på disse situasjonene før de oppstår? Som sagt kan en løsning være at dere blir enige om at du skal ta ansvar for å gå til skolen helt selv, uten at han blander seg. Eller at du setter på en alarm som ringer et kvarter før du skal gå, slik at du får forberedt deg godt.
• Avtal også at dere har lov til å gå ut av rommet og trekke pusten dersom en av dere merker at surheten og stresset kommer. Da kan tankene og følelsene få roet seg litt ned, og det kan være lettere å snakke sammen etterpå.

Jeg har lagt ved en artikkel til deg som handler om hvordan du kan snakke med faren din, der finner du flere tips. Håper dette var til hjelp!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no