Spørsmål og svar

Har ikke så godt forhold til moren min.

Annet, 17

Hei. Jeg og moren min har ikke et så godt forhold. I dag skulle hun kjøre meg et sted og begynte å stille masse spørsmål og jeg svarte en del «jeg vet ikke», etter noen minutter begynte hun å true med å stoppe bilen hvis jeg ikke svarte ordentlig. Hun sa også at jeg «gjemmer og skjuler» ting for henne - men jeg stoler ikke på henne og har ikke lyst til å svare. Og så sa hun et eller annet om at hun spør for min del, og ikke vil at jeg skal kutte henne ut. Like etterpå så smiler hun osv. Er det gaslighting e.l.? Jeg begynner å betvile om hun er narsissist eller manipulerer meg til å si ting når jeg ikke vil. Men jeg er usikker på om det bare er meg eller om det er jeg som er sånn. Hun har også tvunget meg til å si unnskyld og truet med å gi bort hunden vår før når den rømte. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Før kom hun uanmeldt inn på rommet mitt og satt og ventet på at jeg skulle svare på spørsmålene hennes. Takk for svar på forhånd.

Svar

Hei

Jeg forstår veldig godt at du ikke liker det når moren din blir pågående og maser på deg for at du skal svare på spørsmålene hennes. Ingen liker å snakke når de blir tvunget til det, sånt må komme av seg selv. Og det er i alle fall ikke greit at hun truer deg med gi bort hunden deres hvis du ikke gjør som hun ønsker.  

Jeg tror at moren din rett og slett savner kontakt med deg. Kanskje er hun også interessert og veldig nysgjerrig på hvordan du har det og hva du tenker på om dagen. Og så klarer hun ikke respektere deg og ditt behov for å få være mer i fred, hun bare maser i vei.

Det er ikke noe galt med deg i alle fall! Det er ganske typisk at ungdommer og foreldre får et litt mer anspent forhold etter hvert som ungdommen blir eldre. Ungdommer har heller lyst til å snakke med venner og de syns livet utenfor familien er mer interessant enn livet hjemme. De kan tenke om foreldrene sine at de er irriterende, uvitende, masete. Kjenner du deg igjen i at det er sånn for deg?

Da vil jeg bare si, at dette er en helt normal del av pubertetsutviklingen, fordi dersom du hadde vært like knyttet til foreldrene dine nå som da du var f.eks 7 år så ville du jo ikke flytta ut noen gang. Så det at man kjenner at man vil prate mindre med foreldre, det er på en måte naturlig. Men det kan likevel være slitsomt, vondt og sårt.

Dersom du er den første tenåringen i familien din vet nok ikke moren din helt hvordan hun skal oppføre seg ovenfor deg. Og så begynner hun å mase istedenfor å "tune seg inn" på deg og det som hadde vært fint for deg. Og jo mer hun maser, jo mer trekker du deg vekk og sier enda mindre. Og så bare maser hun ennå mer. Det kan bli et dårlig mønster etter hvert om man ikke ser det. Nå ser du det, og det er en fin start. Da kan det hende du kan snakke med henne om det. Du kan godt si til moren din at du ønsker å snakke med henne men at du selv må føle det naturlig. Kanskje er det lurt at du forteller henne litt av det du tenker på og det du driver med, så roer hun seg kanskje litt ned med masingen?

Som du skjønner tror jeg dette verken er gaslighting, en narsissistisk mor eller at det er noe galt med deg. Jeg tror det er bare normale problemer som oppstår når ungdommer og foreldre ikke forstår hverandre og sliter med kommunikasjonen. 

Vi på ung har laget noen gode artikler som gir tips til hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige ting, og snakke med foreldre som ikke forstår. De handler om akkurat det problemet du tar opp her. Jeg anbefaler deg å lese dem og så forsøke å ta en prat med moren din om at du ønsker at dere skal få en bedre måte å snakke sammen på. 

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten

Besvart: 22.12.2020

Oppdatert: 22.12.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål