Mamma er sur hele tiden, jeg kjenner meg redd. Er det normalt?

Hei

Nei, jeg tenker at det ikke er normalt å kjenne at man er redd for forelderen sin eller at man opplever det som skummelt å være rundt forelderen sin.

Det er jo riktig som din lærer sier, det er normalt at foreldre og barn krangler ekstra mye i ungdomstiden, og det er normalt å bli både irritert på hverandre og kjenne at man får mer avstand til hverandre. Men det er ikke OK at du går rundt og er redd for mamma, eller at du blir ropt og skreket til. Det er du, som er den som opplever å bli redd, som bestemmer om dette er over grensen eller ikke. Les mer her om grenser med tanke på sinne/psykisk vold.

Slik jeg leser det du skriver, er måten mamma oppfører seg på over grensen for hva som er greit og det vil gå ut over hvordan du har det med deg selv dersom hun fortsetter å være så sint at du blir redd. 

Det høres ikke ut som moren din har det så bra om dagen heller, tenker jeg. Hun høres sliten ut - kanskje er det noe stress i livet hennes som gjør at hun roper og skriker og har "kort lunte" om dagen? Noe med jobb, økonomi, eller hjemmesituasjonen som er krevende for mamma? Når man har det vanskelig inni seg og syns det er strevsomt å være forelder, så kan det fort komme ut som kjeft på de andre i familien fremfor at man klarer å si noe om hvordan man egentlig har det og hva man egentlig vil istedenfor det man kjefter på. Kanskje er det det som skjer med moren din?

Og kanskje har du også endret deg i det siste. Det er vanlig i tenårene å endre holdning ovenfor foreldrene sine. Man blir oftere irritert på dem. Tenåringer har en tendens til å reagere med sterke følelser på små ting (helt normalt). Tenåringer trekker seg mer vekk fra foreldrene sine enn de gjorde da de var f.eks åtte år. Foreldre mistolker gjerne slike ting. Kanskje oppfatter moren din deg som frekk om du sier ifra hva du mener. 

Men uansett hvordan ting blir mellom dere så mener jeg at du bør tenke på mamma sin oppførsel som mammas problem. Det er ikke noe galt med deg selv om mamma kritiserer eller blir sur på deg. Hun har ansvar for å være en trygg og støttende forelder, uansett om hun kanskje er sliten selv. Det bør være rom for at du får sagt meningene dine.

Derfor er viktig at du forsøker å si ifra til henne hvordan du har det. Jeg tror faktisk hun vil sette pris på å høre hva du tenker, så lenge du sier det på en ordentlig måte. Du kan lese mer i denne fine artikkelen om hvordan du kan gå frem for å forsøke å prate med mamma om hvordan du har det med henne hjemme om dagen. 

Hvis du ikke kjenner at du orker å prate med henne, eller hvis hun ikke forstår og det ikke blir bedre så må du snakke med noen andre voksne utenom om hvordan du har det hjemme. Har du en forelder til/et annet voksen familiemedlem det kunne gått an å prate med, som kan hjelpe deg å si ifra til mamma?

Det kan også være en voksen utenom som har som jobb å snakke med ungdom. Det er leit at ikke læreren din forstår deg helt. Du kan jo prøve på nytt, eller prate med en annen voksen som er lett tilgjengelig. F.eks helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Du kan også ringe til et familievernkontor. I artiklene som er linket her får du info om hvordan du kan gå frem for å få kontakt og hvordan de jobber. 

Jeg håper dette ga deg svar på det du lurte på. Det er fint og viktig at du sier ifra når du kjenner deg redd hjemme. Det er hjelp å få, både for deg og ikke minst for mamma. Lykke til, skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten