Spørsmål og svar

Jeg sliter med å åpne meg for folk....

Jente, 13

Jeg sliter ganske mye med helsen min og har gjort det i son ca 3 år nå. Tidligere har jeg vert hekta på selvskading men fikk til og stoppe. Men kroppen min og hodet mitt er lei og sliten. Jeg har panikkanfall son ca 1-2 ganger i uken. Kroppen min føles så tung og jeg bruker alle kreftene jeg har på skolen. Så etter skolen bare sover jeg og slapper av. Så alt av mitt sosiale liv er dødt. Og jeg er så sykt alene. Familien min vet om problemene mine og jeg snakker med en terapaut men hun hjelper meg ikke og har snakket med henne lenge. Mange av vennene mine viser lite intersse til meg og mine problemer. Jeg sliter med og opne meg til folk men når jeg gjør det vill de ikke ha noe med det og gjøre. Familien min har begynt og kjefte på meg igjenn om holdningen min og hvordan jeg oppfører meg. Jeg stoler bare ikke på noen for ingen hat noen gang vist stor interesse for og ta ansvar. Jeg tar også ansvar for mange venner og hjelper dem masse med deres problemer. Alt bare ødelegges.

Svar

Hei!

Takk for at du kan fortelle til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du bære på mye helt alene og at dette gjør deg tung og sliten. Det er jo da trist at du føler ingenting hjelper deg  og at du føler du får kjeft i stedet for forståelse.

Det er bra at du har klart å slutte med selvskading. Vi tenker at selvskading er en måte og uttrykke at man har det vondt og vanskelig inni seg på. Ved å slutte å skade deg selv så får du i stedet panikkanfall. Det er jo ikke godt. Men det er ikke farlig - selv om det kan kjennes slik ut!

Mitt beste råd til deg er å si til terapeuten din at du føler det ikke hjelper deg å snakke med henne. Ved å si det så vil terapeuten og du finne ut av hva som kan gjøres annerledes. Du kan si at det du sier til oss. Du kan si det er vanskelig å åpne deg opp fordi du ikke stoler på noen.

Tanker  og følelser er ikke alltid så lett og forstå og det å få hjelp til å forstå hvorfor du selvskadet deg og hvorfor du får panikkangst kan hjelpe deg til å få det bedre.


Det høres ut som du tar på deg mye ansvar for vennene dine også. Det trenger du ikke gjøre- selv om det er veldig snilt og omtenksomt av deg. Noen ganger må man si fra at man har mer enn nok med seg selv.  Du kan også si at du ikke har det så bra. Noen ganger hadde det vært så fint om noen bare forstod hvordan vi har det men det er ikke alltid så lett for andre å vite det. Da må vi si det.

Dersom du savner vennene dine  - kan du være med dem litt? Slik at du får litt sosial kontakt? Når du er sliten etter skolen- kan du si det til foreldrene dine - at du trenger ro og ikke kjeft?

Når man er nedstemt eller deprimert så må man noen ganger gjøre litt av det som er tungt og vanskelig. Depresjonen vil egentlig bare sove og hvile men vi vet at å gjøre noe selv om man egentlig ikke orker kan være forebyggende. Det kan f eks være og gå en liten tur, være med venner en liten stund. Dette kan terapeuten din hjelpe deg med å se på slik at du får til en fin balanse mellom hvile og noe å gjøre.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

 

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 20.12.2020

Oppdatert: 20.12.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål