Grubler over livet og døden og hvem jeg er. Kan bli redd. Hva gjør jeg?

Jente, 17

Hei Jeg har alltid vært glad og levd ett liv med masse positivitet. Men i de to siste årene har jeg opplevd litt mobbing, (som er over nå). Så har jeg opplevd dødsfall som var nærme. Jeg har fått et helt annet forhold til døden. Men etter disse to årene har jeg begynt å reflektere veldig over livet jeg lever. Jeg tenker og grubler ekstremt mye. Jeg kan også bli veldig redd når jeg tenker og noen ganger blir jeg veldig lei meg, om jeg for eksempel tenker på hendelser som har skjedd tidligere i livet. Jeg vet ikke om det er normalt å gruble så mye over livet og hva person man er, hvordan man oppfører seg og generelt livet man lever. Når folk snakker om dette er det eneste jeg får utav : «ja dette er normalt når man er ungdom» , men når jeg snakker med andre ungdommer virker det ikke som de grubler like mye i like stor grad.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 17 år!

Fint at du ber om råd når du trenger det.

Du har helt rett i at man i perioder i livet kan gruble og tenke over både livet og døden på en helt annen måte enn før. Da kan man bli forundret over hvordan man tenkte om disse temaene tidligere og kanskje også undre seg over hvordan andre personer ikke tenker om det på samme måte. Det kan være vanskelig og slitsomt å sitte alene med opplevelsene sine.

Det at du har opplevd store hendelser som mobbing og dødsfall kan helt klart være med å bidra til at du tenker og føler annerledes. Når vi opplever kriser og/eller belastende hendelser kan man bli sliten i følelseslivet og/eller se på verden annerledes fordi tankene handler om andre ting enn før. Som regel så går dette litt i perioder gjennom livet og du vil nok ikke tenke som du gjør nå hele tiden. Kanskje vil andre som du kjenner kjenne seg mer igjen i det du nå beskriver på et annet tidspunkt i deres liv. Dersom man har veldig mange tanker og følelser knyttet til livet, døden, hvem man er og at dette fører til at man har det vondt og vanskelig så kaller vi det gjerne for eksistensiell angst eller eksistensiell grubling. Alle mennesker vil gruble mer i perioder og kjenne seg mer sårbare i perioder.

Det som er lurt er å dele med noen profesjonelle hvordan du har det. Kanskje er det lurere enn å snakke med venner/ungdommer som ikke kjenner seg igjen i dette nå. Da føler du deg kanskje bare veldig utenfor å alene om det du tenker og kjenner. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen din eller be om henvisning til BUP (fra fastlegen) dersom du føler at du trenger det.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 27.12.2020

Oppdatert: 27.12.2020