Jeg tenker mye på døden og hvorfor vi lever

Hei!

Jeg forstår at du synes dette er strevsomt og vanskelig. Det er vonde tanker du har og det krever mye energi av deg.

Det å tenke på døden og hvorfor vi lever er spørsmål vi aldri kan få svar på. Slike spørsmål kalles eksistensielle spørsmål.

Du er ikke alene om å tenke slik som du beskriver. Det er ikke uvanlig at folk på din alder plutselig får en periode der de tenker mye på eksistensielle spørsmål som kan virke ganske svimlende. Som regel henger det sammen med at man er på vei inn i en ny og mer voksen fase av livet, og at man holder på å utvikle seg til å tenke mer abstrakt enn før. Du er jo i en alder der mye skjer, og trolig kan du forstå disse tankene som en helt normal del av utviklingen din.

Det kan hjelpe å snakke med noen om tankene dine. Du vil ikke få mer svar på spørsmålene dine, men det er godt å dele ting som er vanskelig. Snakk med foreldrene dine eller med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Da kan det bli lettere for deg og du kan leve bedre med disse tankene enn du gjør nå.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier