Jeg har følt meg tom og trist siden korona kom til Norge

Jente, 13

Hei, jeg har følt meg tom og trist siden litt før korona kom til Norge og det har bare blidt verre.Jeg føler at jeg ikke har noe energi men får aldri til å sove godt.Jeg har mistet matlysten og finner ingen grunn til å leve.Jeg har også men ingen vet det. Er dette depresjon?Jeg tror jeg har litt angst også og har prøvd å snakke med mamma om det men hun sa bare at det var en trend å ha angst(jeg viste ikke det)og at jeg ikke har det noen dager senere tok hun opp det og søkte opp angstsymptomer jeg sa at jeg hadde de fleste av de men hun har ikke gjort noe med det.Derfor vanskelig å dele og snakke med for noen uker siden begynt å få tanker om selvmord og har prøvd og gjort det henne.Hun har merket at jeg har begynt å opp føre meg analsdes.Vi var på leirskole i 5 dager og hun og pappa sier at jeg har virket så lei meg etter på, men jeg merker ikke noe forskjell.Jeg er redd for at de skal finne ut at jeg har prøvd å tatt livet mitt.Hva burde jeg gjøre?Hvis jeg skal noe hva burde jeg si?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei kjære deg!

Ja- det har vært et krevende år og det er ikke rart at du strever som følge av korona. Det er mange som gjør det og det har påvirket livet på godt og vondt for veldig mange.

Det høres ut som du har mange vonde og negative tanker og følelser som du går med inni deg. Det er fint at du har forsøkt å si fra til foreldrene dine og så det dumt at de ikke har fulgt helt opp. Kanskje de ikke helt forstår hvor vanskelig du har det?

Mitt beste råd til deg er å si at du har det vanskelig og at du har mange vonde tanker og følelser. Du kan si det du sier til oss.

Jeg vil også råde deg til å be om en samtale hos helsesykepleier på skolen din. Da kan du få hjelp til å finne ut av om du har en depresjon og om du har angst.

Det kan være at du er deprimert - det du beskriver kan være symptomer på det.

Jeg vil også råde deg til å forsøke og være så ærlig og åpen du kan til foreldrene dine. Dersom de ikke vet hva de skal gjøre så kan de følge deg til fastlegen din som kan henvise deg til psykolog hos BUP.

Selvmordstanker og selvmordsforsøk og er et alvorlig symptom og du bør ikke gå med dette helt alene. Det er viktig at du får hjelp og få snakket med noen om hvordan du har det.

Du kan også chatte eller ringe til Alarmtelefonen på tlf 116 111 om du trenger noen å prate med.

Jeg oppfordrer deg også til å lese de artiklene som ligger ved her. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der?

Håper du får det bedre snart.

God klem til deg.

Besvart: 30.12.2020

Oppdatert: 30.12.2020