Føler jeg nesten aldri strekker til, det blir mye krangler med mamma

Hei

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg! Det å være engasjert i en idrett på høyt nivå har jo mange flotte ting ved seg. Men det har også en pris. Og det er at det ikke blir tid til så mange andre ting i livet. Når du forteller hvordan du har det, forstår jeg at det blir strevsomt for deg å rekke alt det andre du kjenner at du burde gjøre. Kanskje er det sånn, at forventningene fra andre rundt deg skaper et press på deg uten at noen egentlig spør hvordan du har det? 

Følelsen av å ikke strekke til, eller å ikke være god nok for de rundt, den kan være veldig vond. Man kan ende opp med å føle seg dårlig som person og man kan ende opp med å gjøre mer enn man egentlig orker fordi man kjenner på at det er forventet. Har du det litt sånn? I så fall vil jeg si til deg at jeg håper du kan kjenne aller mest etter inni deg hva som er bra for deg, og hva du får glede av - og så gjøre mest av det. I det lange løp er det viktig å være tro mot seg selv og sine ønsker istedenfor å følge det man opplever som andres krav og forventninger. Det er jo bare du som skal leve ditt liv. Hvis du liker den idretten du driver med så tenker jeg det er viktig at du fortsetter med den! 

Det er leit å høre at moren din kaller deg egoistisk og at hun starter krangler med deg rundt dette. Hva er det hun egentlig ønsker, tror du? Mer tid sammen med deg? Ønsker hun at du skal takke henne mer for at hun bruker tid og penger på idretten din? Når hun sier at du skal "gi tilbake", hva mener hun egentlig konkret, da? Eller ønsker hun kanskje at du skal slutte med idretten din? 

Det er fint å høre at dere har forsøkt å snakke om konflikten med en god tone og at dere er fokuserte på å finne løsninger. Neste gang du og moren din får muligheten til det og det er god tone, så kan du jo forsøke å spørre hva hun konkret mener med de tingene hun sier. Noen ganger er det lett å si f.eks "du er ikke takknemlig nok", men hva mener man egentlig da? Hva er det moren din ønsket at du gjorde eller sa for å vise takknemlighet, helt konkret? Når man krangler og er sår, har man lett for å bruke store ord uten innhold, altså uten at man klarer å være tydelig på hva man vil og hva som ville gjort det bedre. Utfordre moren din litt på dette.

Du kan også si til henne at du blir lei deg og såra av at hun sier at du er egoistisk, fordi du bare vil glede familien din. Egentlig skulle jeg ønske moren din kunne lest det du har skrevet her til oss! 

Du kommer også med en god analyse: moren din er sliten, stressa og mye alene ettersom stefaren din jobber 24/7. Og når hun har det sånn, er det lettere at dette stresset "tyter" ut på deg som kjeft. Så det er nok riktig at mye av de tingene hun sier egentlig skyldes dårlige følelser hun har i forhold til andre ting. 

Forsøk å snakke med moren din igjen, og sett gjerne ord på følelsene dine på den samme fine måten du har gjort her i spørsmålet ditt til oss. Eller vis henne hele spørsmålet, og svaret mitt. Du kan også sjekke ut denne fine artikkelen: hvordan snakke med foreldre om vanskelige ting slik at du er enda bedre forberedt.

Jeg håper dette ga deg litt tips og inspirasjon. Jeg håper du fortsetter å klare å fokusere på det som er morsomt og givende med idretten din og at du og moren din finner litt mer ut av det som er vanskelig mellom dere. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten