Går i behandling for spiseforstyrrelser. Er dette vanlig?

Hei

Det er godt å lese at du går i behandling og får hjelp fra BUP og moren din. 

Spørsmålene dine er veldig vanlig for ungdommer som blir behandlet for spiseforstyrrelser.  Jeg legger opp svarene slik du har lagt de opp.

1. Mange som strever med spiseforstyrrelse kan synes det er vanskelig å spise foran andre. Det kan bli spesielt vanskelig når de spiser etter matplan fordi de tenker som deg at andre bør se at du ikke spiser siden du har spiseforstyrrelse. 

2. Det er helt vanlig at man blir opphengt av kalorier og overtenker når det gjelder innhold i maten. Man kan også bli veldig opphengt i hva andre spiser og kjenne på dårlig samvittighet. 

3. Når du ikke får lov til å trene så er det fordi vekten din og kostholdet ditt må stabiliseres først. Mange med spiseforstyrrelse overtrener og det er viktig at foreldrene dine støtter deg til å roe ned. Etterhvert når dere får mer kontroll på matinntaket så kan du sakte begynne å trene igjen. 

4. Du er fortsatt syk selv om du spiser det foreldrene dine bestemmer. Behandlingen er ofte inndelt i tre faser. I fase 1 er det foreldrene som bestemmer hva barnet skal spise og som forsyner barnet sitt. I fase 2 skal du begynne å forsyne deg selv og øve på å klare å spise nok mat. Først i fase 3 er man frisk og kan begynne å avslutte behandlingen. 

Det kan ta tid å bli frisk fra spiseforstyrrelse og man trenger mye støtte fra de voksne rundt seg. Det virker som om du har gode støttepersoner rundt deg. 

Mange som har spiseforstyrrelse tenker at de ikke er syk nok. De blir plaget av tanker om at de ikke følger spiseforstyrrelsen nok. Det er med bakgrunn i det at man får behandling sammen foreldrene sine slik at man hele tiden får nok støtte til å stå imot slike tanker. 

Jeg legger ved noen artikler du kan lese. 

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier