Kjæresten min er gravid og hun vil ikke være sammen.

Hei

Her beskriver du en delikat situasjon, og det er ikke alltid noe lett å vite hva man skal gjøre da. Jeg har dessverre ikke en ferdig løsning for deg, men jeg er her og jeg har noen tanker til det du skriver. Det er ikke alt som vil passe for deg, men jeg håper du finner essensen i at jeg ønsker dere alle vel, og at dere sammen skal jobbe for en god foreldre relasjon for deres kommende barn.

Jeg forstår at dette er en frustrerende og fortvilende situasjon for deg. Dere venter barn, har vært sammen i 2,5 år, og har nettopp kjøpt hus sammen. Til tross for utfordringer i forholdet har dere holdt sammen, og det virker som at du har kjempe mye.

Jeg forstår at det kan være vondt å måtte gi slipp på det man holder på, men jeg tror det kan være nødvendig her. Du skal bli pappa, og at dere skal være foreldre sammen (uansett hvordan sivilstatusen blir mellom dere).

Du virker som en ansvarsfull, snill og god mann som kjemper for det du ønsker og det du tror er best. Og du er løsningsorientert og villig til å endre deg og forbedre deg. Jeg synes det er bra at du foreslår familievernkontoret eller noen andre som dere kan snakke med. Du er ikke alene om å være i et forhold hvor du ønsker å løse utfordringer, og er åpen for å snakke med noen fagpersoner til stede, og den andre ikke ønsker dette. Nå vet jeg ikke hvordan hennes versjon er, siden jeg skriver til deg. Jeg kan forestille meg at hun ikke har det så lett også, og at det er fortvilende. Hun ønsker ikke å snakke med noen, og det må vi respektere. Selv om dette, så er det fortsatt mulig for deg å oppsøke familievernkontoret, og at du selv dukker opp til timen alene. Da kan du få hjelp og veiledning til din relasjon til samboer, og ditt kommende farskap. Dette kan dere som par ha god nytte av, selv om hun ikke er med på timene. 

Jeg tror at det kan være på tide å gi slipp. Man kan ikke være alene om å kjempe om et forhold. Dere har kjøpt hus sammen, og dere skal få et barn sammen. Ja, det er ting som binder dere sammen -  men hvis hun ikke vil være i et forhold med deg, det er stadig problemer, og hun ikke liker familien din - så er det mye som er vanskelig. Jeg tror det er tid for en forandring, bare at nå blir det for først og fremst for barnet ditt, og deg selv. Når du går inn i den endringen, og gir slipp så vil det også resultere i en annen dynamikk med kjæresten din. Hvordan denne blir er vanskelig å si, men når du skrifter fokus så kan det være at hun også innser at hun kan miste deg som kjæreste, ikke bare du som kan miste henne.

Det er smertefullt å måtte innse at det forholdet man er i, ikke er slik man ønsker at det skal være, og også at man ikke ser likt på ting. Man ser aldri helt likt på ting, men man kan jobbe mot et felles mål. Spørsmålet blir da; hva er deres felles mål? Hva er ditt, og hva er hennes?

Jeg leser at du lurer på hva som hadde skjedd hvis du gikk første gangen hun slo opp. Det vet vi ikke, for det gjorde du ikke, og det er mange grunner til det. Din fightervilje og også kjærlighet for henne har gjort at du har blitt, og det står det respekt av.

Om ikke så alt for lenge, så kommer noen du vil sette enda høyere og respektere enda mer, og da kommer du forhåpentligvis oppleve at det hele er ganske enkelt: barnet skal ha det så bra som mulig, også får foreldrene innordne seg deretter.

Når det gjelder deg og dere oppi dette, så tror jeg det er viktig at du selv finner ut av hva du vil, og hva som er best for deg. Hva er det du ønsker og forventer deg ut av en relasjon? Hva er det som er viktig for deg? Hittil så har du ved flere anledninger prøvd å finne løsninger slik at du kan være sammen med henne, men er det bra for deg? 

Jeg tror og håper på at både du og samboeren din får det bedre, og at dere får løst noen ting før barnet kommer. Det er ikke alltid at problemene i seg selv blir løst, men at man kan finne løsninger rundt det. Så får dere se om dere bare blir venner og med-foreldre, eller om dere fortsetter som kjærester.

Under har vi noen artikler som kan hjelpe deg. Les disse! Ønsker deg alt godt og lykke til! Sender deg en god klem <3

Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.