Hvordan skal jeg fortelle om selvmordstankene mine?

Kjære deg

Det er modig å tørre å være annerledes og det er modig å be om hjelp når du kjenner at tankene begynner å bli farlige. Jeg forstår godt at andres negative respons til deg gjør det vanskelig å tørre å være seg selv.

Tanker om selvmord er ofte et uttrykk for at tanker og følelser blir for smertefulle. Mange ønsker å få det bedre, men vet bare ikke hvordan. Det er ofte vanskelig å komme ut av smerten helt på egen hånd.

Det er veldig vanlig å ha selvmordstanker når man ikke har det bra og tankene i seg selv er ikke farlige. De gjør ofte vondt og skremmer de som står nærmest, men er ikke farlige så lenge du ikke tar aktive steg for å gjennomføre selvmord. Da kan det bli farlig. Det er derfor viktig at du forteller din behandler på BUP hvordan disse tankene påvirker deg, husk at dette er noe behandleren din har hørt mye og må forholde seg til hver dag. Å fortelle om de tankene kan hjelpe deg å ta brodden av smerten forbundet med tankene.

Du er bare 14 år og det å sette ord på tanker og følelser kan være vanskelig. Men det blir ofte lettere med litt øvelse og det å snakke med en behandler i BUP kan være en fin øvingsarena for å si litt om hva du har inni deg.

Jeg synes også du setter fint ord på det er i ditt innlegg i ung.no. Det å skrive det ned, kanskje skrive dagbok, kan også hjelpe.

Ønsker deg alt godt og lykke til

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no