Sliter med dagdrømming. Vil slutte.

Jente, 13

Hei! Jeg har drevet med "maladaptive daydreaming" store deler av barndommen. Om det går lengre perioder mellom dagdrømmene blir jeg rastløs og klarer ikke fokusere. Det eneste jeg da tenker på er dagdrømmer. Jeg gjør gjentatte bevegelser, og lager ansiktsuttrykk når jeg gjør det. Jeg forestiller jeg meg ofte scenarier i bøker, filmer eller livet mitt. Der endrer jeg innholdet og plasserer meg selv i situasjonen. Noen ganger vil jeg heller dagdrømme enn å "leve livet". Jeg er redd. Dette jeg driver med er ikke vanlige dagdrømmer. I mange år har jeg tenkt at noe er galt, men hver gang jeg snakker med foreldrene mine fornekter de det og syns jeg er tåpelig. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg MÅ slutte.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Når du opplever at dagdrømmingen din går utover hverdagen din er jeg enig med deg i at du bør slutte med det. Det jeg tenker du kan gjøre er å snakke med helsesykepleier på skolen din. Gjør du det vil du og helsesykepleier sammen finne ut av en måte du kan begrense dagdrømmingen din slik at du klarer å "leve livet".

Uvaner kan man lære seg å slutte med. Jeg tenker at det du sliter er en uvane og jeg er sikker på at du og helsesykepleier sammen vil kunne finne en måten du får med tid i nuet. Vis gjerne helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg legger ved noen artikler her til deg. Snakk med helsesykepleier om den uvanen du har. Da vil du få hjelp til å begrense dagdrømmingen. Ønsker deg masse lykke til videre.

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no

Besvart: 1.2.2021

Oppdatert: 1.2.2021