Hvis jeg hadde sagt ifra til noen hvordan jeg har det - hva hadde skjedd?

Hei

Jeg forstår at du er fortvilet og ikke vet hva du skal gjøre, når du har det sånn hjemme som du forteller om her. Det er ikke OK at de voksne truer deg med vold eller at de hele tiden "klikker". Derfor er det viktig at du snakker med noen andre om dette. Jeg vet at det kan være skummelt og vanskelig å si ifra. Og man vet ikke helt hvor man skal gå eller hva som vil skje om man sier noe. Det er nok ikke noe konkret og fast svar på dette, men jeg kan i alle fall fortelle deg følgende:

Det er mange voksne det går an å snakke med om at det er vanskelig hjemme. Det viktigste er at det er en person du stoler på. Det kan være læreren din, treneren din, foreldrene til en venn, eller helsesykepleier på skolen din. Du kan også ringe til en hjelpetelefon som f.eks Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Der jobber det proffe voksne som kan mye om det å ha det vanskelig hjemme, og selv om du ikke kjenner dem fra før kan du stole på at de vil høre på deg og ta det du sier på alvor. 

Og når det gjelder hva som vil skje om du forteller, så er jo det avhengig av hvor alvorlig det som blir sagt, er. Men jeg kan fortelle dette:

Den voksne som du snakker med har i utgangspunktet taushetsplikt og det er ingen selvfølge at den voksne skal fortelle videre til noen andre om det du forteller, hvis du ikke vil. Den voksne skal i alle fall ikke fortelle til alle og enhver, den må bare fortelle videre til de andre voksne som evt kan hjelpe deg i den situasjonen du er i. I de fleste tilfeller vil den voksne samarbeide med deg om hvordan dere skal gjøre det videre for at du skal få god hjelp og for at det skal bli bedre hjemme. Det kan hende at du og den voksne du snakker med har noen samtaler om det som skjer hjemme og samarbeider om hvordan du kan gå frem for å få det bedre.

En vanlig vei videre er å koble på lokale hjelpere, som helsesykepleier, familieteam i kommunen, eller familievernkontor. Hvis du ønsker det. Barnevern kan også være aktuelt hvis det er snakk om vold eller veldig store konflikter i en familie. Selv om slike hjelpere blir kontaktet så betyr ikke det at det blir stort drama og mye alvor. Det kan være at familien og foreldrene får tilbud om samtaler, veiledning og støtte så de kan klare å ha det tryggere og bedre hjemme. Familievern/barnevern snakker både med foreldre og barn. Hver for seg og sammen. Jeg vil tro at du også får tilbud om å delta i slike samtaler og si det du vil si i trygge rammer. Sjekk mer ut i denne artikkelen om hva som vil skje om du f.eks snakker med barnevernet.

Men det er viktig å fortelle at voksne har plikt til å gripe inn dersom de får høre om ting som er til stor skade for deg eller går ut over ditt liv og helse på noen måte. Den plikten heter opplysningsplikt og kan i noen tilfeller overgå taushetsplikten. Et eksempel er et barn som forteller at det blir slått hjemme. Selv om det barnet ikke vil at den voksne skal si det til noen så har den voksne plikt til å melde dette til f.eks politi/barnevern for å avverge at barnet blir slått noe mer. Du kan lese mer om taushetsplikt/opplysningsplikt i denne artikkelen! Grunnen til at voksne kan ha opplysningsplikt er fordi det står i barneloven at foreldre eller andre voksne har plikt til å gi omsorg og ta ansvar for barnet helt frem til det blir 18 år. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg håper du finner mot til å snakke med noen så du kan få det bedre hjemme, for det høres ikke noe greit ut sånn ting er nå. Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som sier litt om hvorfor det er lurt å snakke med noen. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten