Spørsmål og svar

Jeg er redd for å være alene hjemme..hva gjør jeg?

Jente, 13

Hei, eg er veldig redd for og være alene feks. Være alene hjemme, være våken på natten uten at noen andre i huset er våken og mye sånne ting og eg vet ikke hvorfor men det er bare en ekkel følelse som sier at når eg er alene så vil noe dorlig skje og når eg er alene hjemme tør eg ikke og være på mitt egent rom engang og eg må hele tiden skjekke at det ikke er noen i huset:(men det er ikke det at eg er utrygg i huset. Eg går og ofte og gruer meg til eg skal legge meg og tenker hele tiden på dumme ting som kan skje når eg er alene. Eg har snakket med mamma og hun sa at eg kanskje skulle snakke med noen feks. Helsesykepleier på skolen, ppt eller psykolog men eg vil ikke snakke med helsesykepleier siden hun møter eg så ofte både på fritid og på skolen så det føles litt rart også er det sånn at når eg snakker med noen om ting eg syns er vanskelig så begynner eg og gråte så det er veldig vanskelig:(

Svar

Hei

Jeg tror ikke det er så uvanlig å være litt husredd eller redd for å være alene hjemme i din alder. For de fleste vil dette bli bedre med årene, men det er jo noen voksne som også ikke liker å være alene i huset, særlig når det er mørkt.

Har du blitt skremt når du har vært hjemme alene en gang så kan det være nok til at man forblir redd videre. Man kan jo øve seg på å være alene, og hele tiden si til seg selv at det ikke er noe å være redd for gang på gang.

Mange som skriver til ung.no skriver at de har det vondt eller vanskelig og at de ikke vil dele dette med noen rundt seg. Det er forståelig at man er skeptisk til å snakke med noen. Noen har kanskje spørsmål som: «hva skal jeg si?», «vil de ta det på alvor?», «Vil det bare gjøre det verre?».

Det er vanlig å grue seg til å snakke med noen om vonde ting. Det kan gjelde venner, familie og andre voksne som helsesykepleier, lege eller psykolog. Både voksne og ungdom kan føle at det er så vanskelig å åpne seg helt i samtaler at det bare gjør at man blir mer fortvilet og lei.

Husk at alle helsesykepleiere har taushetsplikt så uansett om du kjenner henne eller møter henne ofte så kan ikke hun fortelle noe du har sagt til noen andre. 

Hvis du likevel synes det er vanskelig så,kan du oppsøke helsestasjon for ungdom, som forhåpentligvis har noen andre du kan snakke med om dette. Det er helt vanlig at man begynner å gråte når man snakker om ting som er vanskelig , og det er hjelpere vant til.

Jeg håper du oppsøker noen som kan hjelpe deg. Ønsker deg masse lykke til !



Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 20.3.2021

Oppdatert: 20.3.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål