Beskriver å være husredd.

Hei jente 19 år.

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg forstår at det er plagsomt å være så husredd som du beskriver. Angst er en naturlig reaksjon når en er i fare. Den får oss til å skjerpe sansene og hele kroppen er i alarmberedskap. Dette er en nyttig funksjon for å overleve. Imidlertid er det plagsomt om denne alarmen skrur seg på i situasjoner vi ikke trenger den, slik som du beskriver den. Da kan en synes det er flaut og vanskelig og andre kan ha vansker med å forstå.

Det er ikke bare å "slutte å være redd". Skal en få til å "lære" kroppen, tankene og følelsene til å bli mindre husredd, kan det være lurt å lage en plan over hvordan en gradvis kan nå målet med å ta små skritt, tåle ubehaget angsten gir, for så å gå videre til neste skritt. En må sette seg små mål underveis, oppnå disse og så gå videre. Det som hjelper mot angst er å møte det man frykter. I ditt tilfelle å være alene i huset, være alene i 2. etasje eller sove alene. Når man får en erfaring på at det ikke skjer noe skummelt og får denne erfaringen gjentatte ganger så vil angsten på sikt bli mindre. Det er jeg helt sikker på!

Det er også lurt å lære seg hva som skjer i kroppen når en blir redd, slik at en ikke blir så redd for de reaksjonen som kommer. Angst er ikke farlig, men kan være veldig ubehagelig. Les mer om dette i artikkelen jeg legger ved.

Jeg vil anbefale deg å ta en prat med noen som kan hjelpe deg til å lage en plan og som kan heie på deg og støtte deg underveis. Snakk gjerne med fastlegen din, som kan henvise deg til psykisk helsetjeneste i din kommune. Du kan også ta kontakt med helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom, Her kan du få råd om hvem som kan hjelp deg.

Snakk også med kjæresten din og din venner om det du sliter med av angst, og fortell dem om planen din. Be de være dine støttespillere underveis.

Jeg legger også ved noen andre artikler som jeg anbefaler deg å lese. Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no