Redd for å legge seg når alene hjemme.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Vi kan alle se for oss ting når vi f.eks. er i et mørkt rom. Jeg tror det du ser handler om din redsel. Du skriver her at du ofte er redd når du er alene hjemme og spesielt på kvelden når du skal sove. Du beskriver å være det vi gjerne kaller husredd/mørkredd

Det er ikke uvanlig å være litt husredd eller redd for å være alene hjemme i din alder. For de fleste vil dette bli bedre med årene, men det er jo noen voksne som også ikke liker å være alene i huset, særlig når det er mørkt.

Har du blitt skremt når du har vært hjemme alene en gang så kan det være nok til at man forblir redd videre. Man kan jo øve seg på å være alene, og hele tiden si til seg selv at det ikke er noe å være redd for gang på gang. Når det gjelder angst er det slik at det er øvelse som gjør mester!

Det er svært vanlig å være mørkeredd. Mørket gjør at vi mister oversikten over omgivelsene vi har omkring oss. Da er det lett å fantasere om alle ting som i verste fall kan finnes der i mørket. Og når du begynner å tenke redde tanker er det alltid fryktelig mye verre enn i virkeligheten. Husk på at nesten alltid er alt helt trygt omkring deg. For å bli mindre redd, kan du trene på at det er helt ufarlig å være alene i mørket samtidig som du øver på å slappe av.

Jo mer du øver deg, jo mindre redd blir du. Du kan begynne med å være på rommet ditt i korte perioder når det er mørkt. Du må regne med å kjenne at du blir redd, men hvis du klarer å tåle følelsen av frykt uten å flykte, er du på riktig vei. Sett deg mål for større og større utfordringer, og gi deg selv ros når du har oppnådd målene dine. Det skal være såpass at du kjenner at du får hjertebank og føler deg passe utrygg - ikke helt opp mot panikk, da har du gått for fort fram. Gi deg tid, og gå trinnvis fram og begynn med noe som du tror du kan klare og øk på med utfordringer etter hvert.

Hvis du tenker at noe er farlig så kan du oppleve at følelsen av utrygghet, redsel og frykt blir større og større. Hvis du klarer å hente frem noen andre tanker når du blir redd, så kan det hjelpe deg sånn at du føler deg mindre redd. Tenk for eksempel: "Det skjer sikkert ikke noe farlig selv om jeg er redd" eller "jeg må tåle frykten hvis jeg skal klare det". Frykt og redsel varer sjelden lenge. Prøv å fokuser på pusten din når du blir redd. Pust rolig ut og inn med magen til frykten går over. Hvis du klarer å vente litt når du blir redd vil du erfare at frykten går over. Kanskje den kommer igjen, men hvis du venter til frykten går over vil du kanskje oppleve at det er mindre skremmende neste gang du blir redd.

Hva er det verste som kan skje? Det å være mørkredd er en naturlig reaksjon og en følelse alle har. Det å være mer på vakt når det er mørkt er naturlig og måten vi er skapt på. Vi skal være litt mer oppmerksom når vi ikke ser alt som er rundt oss pga mørket.

Forsøke å jobb på egenhånd med å gradvis oppholde deg i rom som er mørke. Men snakk også med noen om det du sliter med. Snakk med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom, fastlegen din og dine foreldre. Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. De du snakker med vil ta deg på alvor og vil kunne hjelpe deg til å få mindre angst.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker og følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no