Far ignorerer meg og kan bli aggressiv. Jeg er redd det kan bli verre.

Hei

Det høres vondt ut å ha det slik med faren din. Du opplever at han ignorerer deg, og at han kan bli veldig fort sur. Du er også redd for at han en dag ikke vil klare å stoppe seg selv fra å skade deg. Jeg vil at du skal vite at han allerede har gått over en grense for hva som er greit. Det er ikke greit at han heller brus på deg, eller at du er redd for at han skal slå deg. Det at du er redd er i seg selv et tegn på at noe må bli annerledes.

Du har snakket med helsesøster, psykolog, moren din og faren din uten at det har hjulpet mer enn et par timer. Jeg tenker da at dere trenger hjelp sammen som familie og vil nevne noen steder dere kan få dette.

• Noen kommuner har et tilbud som heter familiehjelpen eller lignende. Om foreldrene dine vil bli med deg så kan dere be om hjelp på et slikt sted. For å finne ut om din kommune har noe slikt kan du gå inn på kommunens nettside, ofte står det under "helsetjenester" eller "barn og unge". Slike team jobber på litt ulike måter, men det kan være verdt å sjekke ut, spesielt dersom familievernkontoret ligger langt unna der du bor.
• Familievernkontoret er gratis og hjelper familier som deres. Det er frivillig, så foreldrene dine må være villige til å komme dit med deg. Det er også mulig for deg å snakke alene der om foreldrene dine syns det er greit, men det vil ikke være det som hjelper deg mest. Det er viktig at foreldrene dine også får snakke med noen.
• Barnevernet kan du kontakte om ikke foreldrene dine vil gå med på å motta hjelp noe annet sted. De har også ansatte som har god erfaring med å snakke med familier. Det er også frivillig å ta imot hjelp av dem, men det aller første møtet er ikke frivillig. Og dersom de ikke vil ta imot hjelp så har de plikt til å vurdere hva de skal gjøre for at du skal ha det trygt.

Snakk med foreldrene dine om dette på et tidspunkt du opplever at de ikke er veldig stressa. Forsøk gjerne å si til dem at du trenger å spørre dem om noe og lurer på når det passer. Forsøk å si det på en måte som sier noe om hvordan du har det eller hva du trenger, fremfor å komme med anklager om hva de gjør som du ikke liker. Du kan for eksempel si at du syns dere krangler for mye, eller at du føler deg ensom eller redd (si noe som kjennes riktig for deg). Og så fortsette med å spørre dem om de kan bli med deg å snakke med noen på familievernkontoret eller i et familieteam. Jeg legger ved en artikkel der du kan få flere tips til hvordan du kan få snakke med dem. Grunnen til at det er lurt å fokusere på hvordan du har det og ikke snakke om dem er at når du snakker om dem så vil de føle seg angrepet og vil heller forsvare seg enn å ta inn over seg hvordan du har det. Kanskje kan de kjenne seg igjen i det du sier og ønske noe annerledes i familien de også. De trenger ikke å ha samme grunn som deg for å ønske hjelp, bare de blir med på at dere kan få hjelp sammen.

Er du utsatt for vold hjemme, eller er redd for det, kan du ta kontakt med Alarmtelefonen 116 111, eller på chat.

Hilsen psykolog på familievernkontor