Ble utesteng på grunn av CP og det sliter jeg ennå med. Hva skal jeg gjøre?

Hei

Så fint at du deler din historie med oss. Det er som du skriver veldig viktig å få ut historier som foretteler at det får store konsekvenser å bli utestengt av det sosiale miljøet i klassen. Det er så sårt at du har denne opplevelsen, men godt å lese at du trives og har det bedre nå. 

Selv om det er mye fokus omkring mobbing så vet vi at det skjer hver dag på skolene og i fritiden. Dette er et problem som handler om så mye og så lenge at mobbere og dårlige klassemiljøer får fortsette så blir det mange historier om ungdommer og barn som sliter og får skoletiden ødelagt. Dette er så trist og så sårt, så derfor er det igjen viktig at du skriver om dette. Takk for det.

Det som gjerne skjer når man over flere år føler seg utenfor eller blir mobbet er at man begynner nesten automatisk å tenke negative tanker om seg selv. Det vil si at hører man negative ting om seg selv, eller blir oversett osv så blir man naturligvis preget av dette. Du begynner kanskje å tenke at ingen vil være sammen med deg fordi...eller at alle andre har gode venner, men ikke jeg fordi....

Alle kan ha slike tanker en gang iblant. Ungdommer som blir mobbet eller utestengt utvikler slike tanker over tid, nesten hele tiden. Tolkninger av situasjoner fører derfor lettere til at tankene kan bli negative, spesielt når du tenker på dine egne evner og ressurser, din egen verdi som menneske eller på mulighetene for å få noe ut av livet sammen med andre. Dette er vondt og fælt å føle.

Det oppleves som negative tanker kommer automatisk. Slike tanker er urimelige og ikke hensiktsmessige og står i veien for å få det bra. Trass i at disse tankene kan være irrasjonelle og urealistiske i dag, vil du selv trolig synes at de er rimelige og riktige i det øyeblikket du tenker dem når du føler deg alene. Dette på grunn av de erfaringene du har i kroppen din sitter så dypt i deg.

Jo sterkere du tror på slike tanker (dvs jo mer ukritisk du godtar dem), jo verre vil du føle deg. Du kan bli i stand til å hjelpe deg selv ved å lære deg til å oppdage de negative tankene dine og til å forstå hvorfor de er uriktige og urealistiske. En oppmuntring kan være at du oppfordres til å undersøke dine egne negative tanker. Du skriver selv om det eksemplet om den populære gutten som spurte hvordan du har det, da du automatisk tenker at han spør bare fordi han må, ikke fordi han bryr seg. Har du tenkt på at det er mange som har rykte på seg til å være populære, tøffe osv som ikke kjenner seg igjen i ryktene og synes ryktene og presset om å være det er slitsomt?

Som du ser så kan det jo hende at han spurte fordi han brydde seg om deg. Hvis du da har vist med ditt kroppsspråk og stemme at du ble glad og svarte utdypende, så kan det hende at dere har fått en fin samtale sammen. Men, når negative tanker slår inn så avbryter man gjerne med korte svar før man snur seg og gjør andre ting. Da blir det ikke lett for vedkommende som vil ta kontakt. Igjen handler det om at mange som har det som deg er så redde for å atter en gang bli avvist at de unngår dette ved å ikke vise interesse tilbake. Naturlig nok.

Igjen så er det fint at du deler din historie og at du kjenner på at du har det bedre i dag. Men, husk at alle disse følelsene som sitter i kroppen din trenger å komme ut. Det å kunne snakke med en helsesykepleier om hva du har opplevd kan være en fin måte for deg å bearbeide det du har opplevd og du kan få hjelp til å endre tankegangen din. Du viser at du er en gutt med mål i livet og styrke til å ta imot hjelp. 

Ønsker deg masse lykke til videre i livet ditt, jeg heier på deg!

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.