Jeg trives ikke på skolen, hva skal jeg gjøre?

Hei

Så leit det var å lese at du har det så vanskelig. Det at du bruker så mye tid på et sted du synes er grusomt å være på kan ikke være lett for deg. Det er fint at du ser at det å skulke ikke er en grei måte å løse problemet på, men samtidig så er det viktig at du klarer å finne løsninger på hvordan du kan få det bedre på skolen. 

Det er bra at du har gode venner og at du ikke blir mobbet. Det er for mange en viktig del som gjør at de klarer å gå på skolen. Du vet ikke helt hvorfor du ikke trives og du skriver ikke om dette også var slik på barneskolen. For mange så blir overgangen fra barne- til ungdomsskolen veldig brå. Det å komme i puberteten og gå fra barn til voksen kan være en svært utfordrende tid og mange kjenner seg nesten ikke igjen. Det vil si at man forandrer seg mye både kroppslig, men også mentalt. Følelser koker i kroppen og mange skjønner ikke hva eller hvorfor dette skjer. 

Det å komme på en ny skole kan også gi mange nye forventinger og krav. Du merker kanskje at foreldrene dine gir deg mer ansvar og frihet og du kan prøve deg fram til å ta selvstendige valg. I denne gradvise løsrivningen så er det noen ungdommer som får prestasjonsangst. Hvordan skal de klare alt dette? Hvordan følge med på alt, når tankene er et annet sted og hvordan skal man klare å finne ut av hva man vil i livet når man ikke klarer å tenke på alt skolearbeidet. Bare disse tankene kan kjennes helt uoverkommelige ut og da er det jo ikke så rart at du synes det er vanskelig å gå inn i "løvens munn".

Vet ikke helt om det er noe av dette du kjenner deg igjen i, men du skriver at du får angst bare av å snakke om dette og at du tar til tårene veldig fort. Det forteller deg at det er noe kroppen din vil fortelle deg. Du vet at følelser er godt for noe. Det er signaler som hjernen din sender ut til hele kroppen din. Disse følelsene setter seg gjerne i kroppen og du kjenner dem inni deg som sommerfugler i magen, klump i halsen, hjertebank eller pustebesvær. Prøv å tenk etter hvordan du merker følelser inni deg. Som du skriver så er de følelsene du merker både plagsomme og slitsomme, men de prøver å fortelle deg at du må akseptere at de er der slik at du kan finne ut hvorfor de er der. En av de følelsene er tristhet. Hvor kommer det fra? Hva er det som gjør at du vil gråte? Hva er det egentlig som gjør at du ikke vil på skolen? Prøv å være en liten detektiv i deg selv. Bruk tid på dette og lær deg til å kjenne igjen når følelsene kommer. Hva er det som trigger dette fram?

Du vet at følelser blir ofte trigget av opplevelser, hva som skjer rundt deg og og hvordan du tolker situasjoner, altså TANKENE vi har om det vi opplever. Blir tankene negative så har de en tendens til å formere seg til mange flere negative tanker. Hvis du klarer å bryte dette så har du gjort en god jobb! Helsesykepleier på skolen din vil kanskje være en god støtte for deg i denne jobben. Her kan du snakke om det du kjenner inni deg og mange ungdommer sier at det er så godt å sette ord på tankene. Dette er fordi at tankene er ingen sannhet og når de sies høyt så mister de litt av den kraften di har i hodet. Begynner du å arbeide med dette så er nok sjansen stor for at du selv finner veien ut av det du nå synes er så vanskelig.

Ønsker deg masse lykke til og legger ved noen artikler du kan lese. 

Håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.