Har lyst å gi opp livet :( Føler ikke jeg har grunner til å leve!

Hei, jente på 14 år

Kjære deg, du må ikke gi opp livet! Det høres ikke ut som du har det noe godt nå og da kan det komme slike vonde tanker og følelser. jeg vet ikke hva det er som gjør at du tenker at du ikke har gode grunner til å leve men kanskje er det en kombinasjon av mange ting.

Noen ganger blir det flere ting i livet som samtidig føles vanskelig og uoverkommelig. Gjerne kommer man inn i en tung spiral der man ikke vet helt hva man skal gjøre for å komme seg ut av denne. Kanskje er det slik for deg. 

Det er godt å høre at du har noen ting og personer som holder deg i livet. Farfar og pappa er helt garantert veldig glade i deg og vil deg det beste. Du forteller ikke noe om din relasjon til dem og om du kan klare å si fra om at du ikke har det bra. Dersom du sier fra til f.eks pappa om at du ikke har det bra kan du be om å få snakke med noen utenom familien om hvordan du har det. F.eks kan dere gå sammen til fastlegen for å be om henvisning til BUP/psykolog dersom du trenger det. Du kan også gå til helsesykepleier alene dersom du vil det. Der trenger du ikke å ha med noen. Helsesykepleier jobber på skolen og er vant til å snakke med ungdom om alt som er vanskelig. 

Du forteller at du har en lidenskap for dans og at du har lyst til å satse på dette. Jeg vet ikke hva du mener med at du ikke får lov til å øve på dans. Det høres kjipt ut å ha det sånn dersom det er dette du vil drive med. Nå ser jeg på alderen din at du går på ungdomsskolen men om ikke veldig lenge vil det jo være aktuelt å søke på videregående og da går det jo an å velge videregående med danselinje dersom dette skulle bli aktuelt. Da får du det inn som fag i skolen. Kanskje går det an å snakke litt om dette også sammen med enten pappa eller lærer på skolen.

Jeg tenker i alle fall at det er viktig du ikke sitter alene med slik du har det nå. Be om å få snakke med noen - enten fastlege eller helsesykepleier.

Ønsker deg alt godt og håper du snart får det bedre. Slik som du har det nå skal ikke vare evig selv om det kan føles sånn når det står på. 

Med vennlig hilsen psykologen