Jeg aner ikke hvordan jeg skal hjelpe søsteren min.

Jente, 17

Jeg har en søster på 14 år som sliter mye psykisk. Har selv slitt en del, vært mye ut og inn av psykiatri og har et selvmordsforsøk bak meg. Dette er et par år siden og jeg har det bedre nå. Søsteren min ble naturligvis preget av denne perioden i livet mitt, men hun så ut til å håndtere det greit. Hun har i det siste begynt å tulle med maten, fått veldig sterk sosial angst (nekter nærmest å gå ut av huset) Vi har kontakt med barnevernet da jeg trengte å bo på institusjon 2 år for å bli helt frisk. Barnevernet prøver å hjelpe søsteren min, og bup har prøvd. Men ingenting hjelper, bup har nå sakt at hun er for syk for å gå dit og at de ikke kan hjelpe henne. Så hun får så og si ingen hjelp. Hun truer med å ta livet sitt og hun har vært innlagt på ungdomspsyk 2 ganger de siste mnd. Jeg er livredd for henne og aner ikke hva jeg skal gjøre. Har ikke sovet en hel natt siden dette startet. Ser for meg de værste senarioene i hodet og får aldri fred. Jeg aner ikke hvordan jeg skal hjelpe.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg

Jeg forstår så godt at du er fortvilet og redd for at noe skal skje med søsteren din. Det er vondt å se noen du er så glad i ha det vondt og i tillegg være redd for å miste henne.

Det er ikke så lett å gi noen råd om hva du skal gjøre, for som storesøster kan du bare gjøre det det virker som du allerede gjør. Nemlig å være der for henne, gi henne trøst, trygghet og kjærlighet. Vise henne at det er mulig å komme seg igjennom det vanskelige, slik du har klart. Kanskje gjøre hyggelige ting sammen og vise henne at det finnes bra ting i livet som det er verdt å leve for.

Du skal selvsagt ikke være hennes behandler eller terapeut, det er ikke ditt ansvar, det er det profesjonelle som skal ta seg av. Men jeg forstår at det oppleves fortvilende når du og hun ikke får den hjelpen dere trenger.

Det er viktig at du ivaretar deg selv også oppi dette og jeg håper du har noen å snakke med og som kan være en støtte for deg.

Ønsker deg alt godt og lykke til.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 13.2.2021

Oppdatert: 13.2.2021