Jeg er redd jeg ikke skal få hjelp når jeg virkelig trenger det...

Hei!

Jeg forstår godt at du er bekymret for at du ikke skal bli tatt på alvor og at du ikke vil få den hjelpen du trenger når du har det som vondest. Det er jo ikke slik at man må true med å ta livet sitt for å få hjelp og dersom du skulle være på et sted i livet hvor du frykter det skal skje så skal du be om og å få hjelp.

Du sier du er på DPS inn og ut og da antar jeg du får behandling og at du får hjelp for det som gjør at du vil dø?

Noen ganger så kan det være en trygghet å føle seg ivaretatt og noen ganger kan DPS gi en slik trygghet dersom det ikke er så mange andre som kan gi oss det. Men det er jo også slik at man ikke blir lenge på DPS opphold og det å bli utskrevet kan jo ofte føles som en avvisning eller at man blir overlatt helt til seg selv - noe som kan gi en sterk fortvilelse og gi økte symptomer.

Vi tenker at selvmordstanker er et uttrykk for at man vil at det som er vondt og vanskelig skal forsvinne mer enn at man faktisk vil dø. Kan det være slik for deg tror du? Det å tenke på selvmord kan for mange også på et vis gi en slags trøst eller utvei på noe som kan oppleves veldig vondt og strevsomt.

Tankene i seg selv er ikke farlig men dersom man er redd for å miste kontrollen så skal man be om hjelp.

Det å bekymre seg for mye for hva som eventuelt kan skje i fremtiden kan være både energitappende og gi deg mer fortvilelse. Heldigvis så er det ikke alt vi bekymrer oss for som skjer – noe forblir bare bekymringer.

Mitt beste råd til deg er å forsøke å finne ut av hva det er som gjør at du har daglige selvmordstanker slik at du kan få riktig behandling og hjelp sånn som du har det nå og som kan gi deg håp om at livet kan bli bra igjen for deg.

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg håper kan være til hjelp.

Lykke til!

Hilsen psykiatrisk sykepleier