Angsten min blir bare verre

Hei,

Så bra at du skriver til oss når du opplever dette. Det høres vondt og vanskelig ut, og jeg skjønner på det du skriver at du er lei deg og antakelig kjenner deg ensom med det.

Er det sånn at du har oppfølging på BUP fremdeles, og får hjelp mot angsten? Hvis du har en behandler vil jeg oppfordre deg til å snakke med hen om hvordan du har det hjemme, og med angsten din.

Det er viktig at om du har fått en diagnose for angst, så trenger du også oppfølging og behandling av det. Det finnes mye god angstbehandling, men ofte trenger vi å gjøre den behandlingen sammen med en god terapeut, nettopp fordi det å streve med angst er å streve med å være veldig redd for noe. Da er det vanskelig å gjøre det alene.

For eksempel kan angstbehandling for å bli mindre redd for å gå på skolen eller butikken handle om å øve på nettopp det å gå til skolen og butikken. Men om du bare blir presset til å øve på det alene vil du fort kjenne deg for redd og overveldet til å klare det.

Det er også veldig viktig med støtte og forståelse fra de rundt deg, og om du opplever at foreldrene dine ikke støtter deg og ikke forstår hva du går gjennom, så er det ikke så rart at det gjør deg mer trist og redd.

Angstbehandling kan altså handle om å gjøre det vi er redd for, men på trygge og kontrollerte måter der du alltid skal vite hva som skal skje, og vi bruker god tid med pauser underveis.

Samtidig er det også viktig å sørge for at du har det trygt og godt nå. Du skriver noe om at du har fått noen diagnoser for noe som har med barndommen å gjøre, og du beskriver at du ikke blir så bra behandla av foreldrene dine. Det kan hende at det er vel så viktig å jobbe godt med det først og fremst, du har rett til å føle deg trygg og ivaretatt hjemme.

Samlet sett er det derfor jeg sier det er viktig for deg å snakke med de på BUP om det du skriver her. Du kan for eksempel vise dem det du har skrevet til oss, om det kjennes lettere ut å vise det enn å fortelle det.

Hvis du ikke har noen oppfølging på BUP tror jeg det kan være en god ide om du får det igjen. Kanskje du kan snakke med foreldrene dine om at du tror du trenger mer hjelp med ansgten og det du strever med? Eller du kan kontakte helsesykepleier på skolen og forklare situasjonen?

Det kan kjennes fristende ut å unngå alt du synes er skummelt og vanskelig, men det vil ikke gjøre deg bedre på lengre sikt. Det er litt som å "mate" angsten egentlig, og vil kunne gjøre at du fortsetter å streve med det som er vanskelig.

Likevel trenger og fortjener du trøst, støtte og hjelp underveis for å få det bedre, og det tror jeg at det er viktig at du snakker med noen om. Kanskje du og familien din kan få hjelp til å snakke bedre sammen, slik at foreldrene dine kan støtte deg mer med det du strever med.

Jeg legger ved noen artikler og ressurser, og håper du får mer hjelp etter hvert.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no