Jeg har slitt med angst siden ungdomsskolen, strever nå med søvn

Hei,

Jeg tenker at når du har strevd med angst i flere år så er det på tide å gå til behandling for angst.

Når det går ut over det å skulle leve en normal hverdag ved at du ikke får sove, og du opplever det som at du ikke får puste eller blir redd for det ofte, så begynner dette å skrenke inn livet ditt voldsomt.

Angst er ikke farlig, men det er fryktelig ubehagelig. I tillegg får det oss ofte til å bekymre oss mye. Vi kan bli redde for å dø, bli alvorlig syke eller gale.

Det stemmer ikke, men frykten kan få oss til å unngå situasjoner, eller gjøre at vi strever mye med å konsentrere oss om det vi skal. Da får vi ikke levd som vi vil, eller kan.

Med hjelp kan du øve på å tenke annerledes om bekymringene dine og frykten, og forhåpentligvis merke at angst er noe som går over av seg selv, om du bare lar den være der og ikke gjør noe.

Du kan snakke med fastlegen din om å få henvisning til psykolog for angstbehandling, for eksempel. Du kan også undersøke om kommunen eller bydelen du bor i har noen tilbud for behandling av angst.

Hvis du har mange bekymringer for helse og pusten, så kan det være nyttig å vite at dette kan bli verre jo mer du fokuserer på det. Hvis du opplever det som at du strever med å puste, og så begynner tenke veldig på pusten din, så vil du kunne merke at pusten kjennes tyngre ut.

Det samme kan skje med opplevelser i kroppen, at du merker en smerte eller et trykk, blir redd for hva det kan være, og så merker mer av smerten eller trykket.

Det betyr altså ikke at det er mer sannsynlig du er syk, men at engstelsen din påvirker hvordan du har det og hvordan kroppen kjennes ut.

Det er også typisk at angst øker på natta når vi har tid og rom til å tenke på det vi er redd for, det er mørkt ute, og vi skal over i søvn som kan kjennes ut som en sårbar tilstand.

Det du kan gjøre er å skrive ned det du bekymrer deg for og er engstelig for. Det kan være en god ide å sette av en tid til bekymring på ettermiddagen, for eksempel, så du kan få ut det du kan tenke på og engste deg for i god tid før du skal sove.

Om du setter av en slik bekymringstid kan du også bruke det som en måte å trene på å ikke alltid tenke på det du bekymrer deg for. Om det dukker opp tanker om sykdom eller pusten ellers på dagen, så kan du minne deg selv på at det skal du ta i bekymringstiden din.

Om du ikke får sove på grunn av opplevelsen i kroppen og tankene dine rundt det kan det være en god ide å stå opp fra senga, gå et annet sted og skrive ned bekymringene dine, minne deg på at du ikke feiler noe fysisk, og så forsøke legge deg igjen.

Det er fort gjort at du begynner assosiere det å skulle sove, med det å kjenne på pustevansker og ikke få sove. Da kan det bli en selvforsterkende effekt der du får den opplevelsen du forventer, og derfor ikke får sove.

Jeg håper noen av disse tipsene hjelper, og at du snakker med legen din om at du strever med dette og har gjort det lenge.

Det finnes masse god hjelp mot angst, og det er ikke meningen du skal gå rundt alene og lide med dette.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no