Hva kan jeg gjøre for at foreldrene mine skal akseptere mer ved meg?

Hei

Jeg er helt enig med deg i at foreldrene dine ikke har rett til å be deg dumpe vennene dine! Hva tror du læreren din mente med at de var "litt rampete"? Det kan jo bety mye forskjellig. Hvis vennene dine driver med ting som er ulovlig eller som er til skade for dere (f.eks kriminalitet, rus, mobbing) så kan jeg forstå at foreldrene dine blir skeptiske og vil skjerme deg ved å si at du ikke kan være med dem. Men i utgangspunktet tenker jeg at det å være rampete kan være helt uskyldig. Da bør foreldrene dine heller finne andre måter å snakke med deg på om hvordan du og vennene dine oppfører dere fremfor å be deg finne nye. Venner er veldig viktig i den alderen du er i nå og det er bare du som bør få velge hvem du vil være sammen med. 

Det høres heller ikke så greit ut at foreldrene dine sammenligner deg med søskenbarnet ditt og sier at du suger i skole. Hvis du får 4 i karakter så er jo ikke det dårlig. 4 er en over gjennomsnittet god karakter! Jeg håper du klarer å være fornøyd med dette selv, på tross av at foreldrene dine kritiserer deg. 

Jeg lurer på om du kan klare å lukke ørene litt neste gang foreldrene dine sammenligner deg eller kritiserer deg? Du kan på en måte tenke på ordene de sier som deres problem og ikke ditt. Dersom du klarer, neste gang foreldrene dine sier at du ikke gjør ting bra nok eller sammenligner deg med søskenbarnet ditt, så si rolig at du blir såra av det de sier. Si gjerne også at du ikke er enig med dem i de forventningene de har til deg. Deretter går du vekk fra situasjonen. Da kan du kanskje slippe at det blir til en krangel der og da. 

I tillegg kan det være lurt at du snakker litt mer grundig om hele problemet med foreldrene dine slik at de slutter med det de nå gjør. De trenger å lære mer om hva du liker og hvilken type du er! Det at du har blitt ungdom gjør nok at du har forandret deg litt. Kanskje henger ikke foreldrene dine helt med på utviklingen din? Da er det lurt at du får snakket ordentlig med dem om det du er opptatt av og den du føler deg som nå.

Snakk helst med foreldrene dine en dag det er rolig rundt dere og det ikke er krangling. Kanskje imens dere kjører bil? Går en tur? Eller på kvelden når ting har roet seg? Du må kjenne deg klar for en prat.

Så kan du si til foreldrene dine at du har noe viktig å fortelle. Si at du vil de skal høre på deg uten å avbryte. Kom med konkrete eksempler på hva foreldrene dine gjør og sier til deg som kan være sårende for deg (f.eks nekter deg å være med venner, klager på karakterer, sammenligner deg med søskenbarnet ditt). Fortell så mye du kan om følelsene dine uten å kritisere dem. Det krever at du har tenkt litt igjennom dette på forhånd og at du har noen eksempler på situasjoner de også kan kjenne igjen. Hvordan tror du foreldrene dine ville reagere om du forsøkte deg på noe slikt? Jeg håper du vil lykkes om du klarer å si noe til dem om hvordan det er å være deg.    

En viktig ting i ungdomstiden er å få prøve og feile for å finne sin egen vei. At ungdommer gjør andre ting enn hva foreldrene deres mener er det rette er egentlig et sunt tegn! Foreldre bør gi ungdommen sin oppmuntring og støtte, basert på hvem de er som personer og ikke basert på hvilke karakterer de får eller hvordan andre personer gjør ting. Slike ting kan du godt også snakke litt med foreldrene dine om. 

Jeg håper at du klarer å være stolt av den du er. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det bli plass til positive tanker i hodet også.

Jeg håper dette ga litt inspirasjon og noen tips. Jeg håper du tar mot til deg og forsøker å prate med foreldrene dine. Sjekk artiklene jeg har lagt ved under før du evt tar praten, da kan du lese litt mer om hvordan man snakker med foreldre som er sammenligner, kjefter eller ikke forstår. Ta godt vare på deg selv og lykke til videre. 

Vennlig hilsen familieterapeuten