Bør jeg satse på henne?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på hva du skal gjøre. Du virker som en gutt som virkelig tar forholdet på alvor og tenker godt igjennom hva du skal gjøre både i forhold til deg og dine behov, men også i forhold til henne. Det er veldig fint at du gir deg selv denne tiden før du bestemmer deg. 

Det er helt normalt at forholdet endrer seg etter man har vært sammen en stund. I begynnelsen så er de fleste veldig forelsket og ser ikke helt etter de tingene som betyr noe i hverdagen. Etter hvert så blir man bedre kjent og begynner å lære hverandre å kjenne på godt og vondt. I denne prosessen så har dere begynt å få felles erfaringer og minner sammen. du stiller deg selv kanskje spørsmål om du forventer for mye av kjæresten din. Du skriver at dere er veldig ulike og har forskjellige behov og da kan et kjæresteforhold bli vanskelig for noen. Andre igjen synes at det er fint at man har forskjellige interesser og synes at det beriker forholdet. Det er derfor du må kjenne etter hva du trenger i ditt forhold. Det er veldig kjedelig å skulle være kjærester med noen der du vil gjøre ting sammen og oppleve mye nytt med henne. Det at hun da ikke synes det er gøy eller vil bruke tid på dette så er det helt naturlig at du stiller deg selv spørsmålet om dette er verdt å satse på. 

Hvis det er slik at dere har en ærlighet i forholdet deres og en respekt mot hverandre så kan det være fint å snakke om dette. Du burde kanskje ikke ta dette opp når hun er i en dårlig periode, men finne de dagene der dere har det fint sammen. Da kan det være lettere å snakke om det som også er vanskelig i et forhold. Ved at du er ærlig på hvordan du føler det gir henne også et rom for å være ærlig med deg. Slik kan du forsiktig nærme deg temaet om det skal bli slutt eller ikke. Ved å gi dette litt tid så kan du forberede henne på at det vil bli slutt, og selv om hun blir trist så har du gitt henne alle forklaringer på hvorfor du tar det valget du tar. 

Det er helt forståelig at du er glad i kjæresten din og ikke vil at hun skal bli trist eller lei seg. Det er alltid vondt å såre noen, men det er igjen ikke bra at du er i et forhold bare på grunn av det. Dette er nok noe hun vil merke og hun vil nok sikkert ikke føle at det er greit at du bare er sammen med henne på grunn av at du ikke vil såre henne. Du kan kanskje snakke litt med henne om at det er mange hun kan snakke med hvis hun tar det tungt at forholdet deres avsluttes. Hvis hun har venninner så kan de kanskje stille ekstra opp for henne, kanskje foreldrene er fine å støtte seg på eller helsesykepleier på skolen. Poenget er at det er hennes ansvar å få hjelp til det som er vanskelig for henne.

Det at du som kjæreste tar veldig mye ansvar for din kjæreste som har det vanskelig er veldig vanlig og helt forståelig. Det er bra å bry seg, men du kan ikke være den som alene skal bære din kjærestes byrde. Du kan støtte og lytte, ikke behandle. Sett grenser for det som er greit og ikke greit for deg å få høre om eller bli trukket inn i. Det er ingen som kan ta bort det vanskelige for folk. Det må ofte behandling til og kjæresten din må selv jobbe med problemene med (profesjonell) støtte underveis.

Som du ser så er det ikke lett å vite hva man skal gjøre. Det at du er i en prosess der du undrer deg over hva du skal gjøre er helt forståelig. Kjenner du inni deg at det er noe som mangler så vær tydelig med deg selv. Bruk heller tid på å formidle det på en fin og respektfull måte. Det at det blir trist for begge er nok ikke til å unngå fordi dere har vært kjærester så lenge. Men, det at ting blir trist betyr ikke det samme som at man skal underkjenne de behovene man har ved å lytte til seg selv. 

Ønsker deg masse lykke til i valget ditt og håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.