Er jeg avhengig av å ha noen å snakke med?

Annet, 20

Jeg slet veldig før og kunne ha 2-3 samtaler med ulike behandlere (psykolog, helsesøster, rådgiver) i uka, dette er kanskje 2-3 år siden. Etterhvert ble ting litt bedre og gikk over til 1,5 ganger i uka (noen ganger 2, noen ganger 1), dette er kanskje 1 år siden. Så gikk det over til 1 gang i uka før sommeren i fjor. Nå sliter jeg ikke lengre, men føler meg sårbar for endringer, og det skal ikke så mye til før jeg vender tilbake i usunne mønster. Nå har jeg samtaler 1-2 ganger i mnd på hfu med en helsesøster, som synes det er fint at jeg kommer på samtale. Det jeg lurer på er om dere tror jeg alltid vil føle at jeg trenger samtaler fordi jeg er vant til det? Fordi jeg sliter som sagt ikke lengre, og vi snakker bare om "fine" ting, men jeg føler at jeg trenger det og at det på en måte hjelper meg å holde meg bra. Men det varer bare fram til sommeren, for da flytter jeg. Bør jeg prøve å legge fra meg "avhengigheten" om å alltid ha noen å snakke med, eller fortsette for å være "føre var"?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til oss. Det er en interessant problemstilling du presenterer.

Jeg tenker dette er noe du må føle på selv. Som du selv skriver kan man bli "avhengig" av å snakke med noen og at man dermed føler man "må" snakke med noen for å kunne ha det bra. Mitt spørsmål til deg er: Hva tror du skjer hvis du ikke snakker med noen?

Det som er fint å vite er at terskelen for å igjen finne noen å snakke med er lav. Dersom du avslutter samtaler nå er det jo fremdeles mulig å komme tilbake/finne andre å snakke med.

Jeg tenker det er fint å ha noen å snakke med, men dersom dette blir noe en person tror den trenger uten å egentlig trenge det så kan det være ålreit å forsøke uten for en periode.

Lykke til.

Vennlig hilsen psykologen, ung.no

Besvart: 22.2.2021

Oppdatert: 22.2.2021