Hva kan jeg gjøre, eller er det noe mer jeg kan gjøre?

Jente, 16

Hei! En venninne av meg sliter veldig psykisk. Hun er ikke blitt diagnotisert med noe men hun spiser nesten ikke, er veldig tynn og kaster opp. Hun driver med også med selvskading. Jeg er redd for at det skal bli verre. Jeg fikk henne til å snakke med en psykolog på helsestasjonen og nå går henne fast dit. Foreldrerene vet at hu går til psykolog men ikke den riktige grunnen. Hun forteller også andre venner ganske åpent om dette, ofte gjør hun det om til «humor». Hun snakker om den psykiske helsen sin veldig ofte. Noen ganger viser hun også kutta sine, til de nærmeste vennene, uten at vi ber om dette. Det er jo bra at hun snakker ut om det, men jeg synes det er en veldig ukomfortabel situasjon, for jeg føler meg så hjelpesløs. Jeg føler at det virker som jeg ikke bryr meg lengre, for jeg vet ikke hva jeg skal når hun forteller dette, så jeg vinkler det som regel over på noe annet eller bare svarer sånne teite ting. Hva kan jeg gjøre eller er det noe mer jeg kan gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Du er en strålende god og omsorgsfull venninne! Tenk at du har klart å få henne til en psykolog og at hun nå går der fast! Det er helt fantastisk! Og det er du som har fått dette i stand!

Når en strever slik venninnen din gjør, kan det være en god ting å gjøre det om til en form for humor. Det kan være slik hun takler det ovenfor dere. Det at hun viser fram arrene kan også være en måte å takle det på.

Jeg forstår at du føler deg hjelpeløs når hun viser fram kuttene etter selvskadingen.

Kanskje skal du ikke si noe da, bare ta en rask titt på kuttene og deretter se på ansiktet hennes, se henne inn i øynene mens du er alvorlig? Da signaliserer du at det er alvor. Hvis hun er en av dine nærkontaktene kan du gi henne en klem, eller legge en hånd på skulderen hennes eller noe annet som signaliserer omsorg. Jeg tror ikke det er noe mer enn dette du kan gjøre.

Hvis du gjør dette hver gang, gir du henne signaler om omsorg, og du trenger ikke si noe.

Hvis du kjenner på deg at du vil si noe, kan du finne noen setninger som du kan variere hvordan du sier dem, men at budskapet til henne er at du ser henne og at du ser hva hun strever med. En av de setningene kan eksempelvis være at du ser henne; "Jeg ser deg". En annen kan være "Jeg ser at du har hatt det vanskelig nå". Hvis du er stille etter at du har sagt det, er det opp til henne hvis hun vil svare eller si noe om det vanskelige.

Du skal ikke være terapeut, du skal være venninne. Og du har som venninne allerede gjort masse, og det beste som er mulig for en venninne å gjøre, nemlig skaffet henne profesjonell hjelp.

Du kan snakke med Helsesykepleier på skolen, hvis du ønsker.

Hvis det er vanskelig å forklare, kan du ta med utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med.

Da kan du få snakket med en fagperson om alt det som skjer, sette ord på tanker og følelser om dette.

Jeg håper dette er til hjelp og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen Helsesykepleier, ung.no

Besvart: 6.3.2021

Oppdatert: 6.3.2021