Trives alene, men opplever ikke at det blir akseptert

Gutt, 17

Hei. Jeg er en gutt på 17 og tror jeg kan definere meg selv som introvert, eller en impat. Så naturligvis liker jeg å være alene. Jeg sliter i sosiale situasjoner men har det kjempe bra når jeg er alene og for meg går det helt fint og føler ikke at jeg trenger venner osv. for å være glad. Men jeg føler at det å være alene og ensom ikke er sosialt akseptabelt hvis det gir mening og at hvis man er mye alene så er det noe som må gjøres noe med og at det ikke er bra. Hvorfor er det egentlig sånn? Jeg elsker å være alene og "ensom", men foreldrene mine og diverse andre personer gjør det bare vanskeligere og vanskeligere for meg å nyte ensomheten fordi det å være ensom er tydeligvis en dårlig greie. Jeg føler at det viktigste i livet er å være glad og jeg er glad i mitt eget selskap men ikke når jeg er med andre, så hvorfor må jeg endre på måten jeg lever på? Hadde likt å hørt hva du/dere tenker om dette :)

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til oss og ber om råd for dette. Det er flott at du trives i eget selskap, men synd at du ikke opplever at det er aksept for at du trives alene.

Jeg er sikker på at foreldrene dine ønsker det beste for deg og at du skal ha det bra. Som du skriver selv strever du i sosiale situasjoner, men har det fint alene. Kanskje kunne du tenke deg å forsøke å sette ord på hva du strever med sammen med en voksen du stoler på?

Du trenger ikke endre måten du er på, det viktigste er at du har det bra med deg selv og at du trives i eget selskap. Man er seg selv nærmest og det er viktig å trives i eget selskap. Samtidig er det viktig å ha relasjoner med andre mennesker og vi vet at gode relasjoner er godt for psykisk helse.

Jeg synes du skal forklare det du forklarer her til foreldrene dine. Si til dem at du trives i eget selskap og at du opplever at det ikke helt blir aksept slik du føler det. Det kan føre til en god samtale mellom dere.

Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen, ung.no

Besvart: 5.3.2021

Oppdatert: 5.3.2021