Vil være på kjøpesenter uten mamma

Hei

Jeg forstår veldig godt at du vil dra ut med vennene dine til kjøpesenteret! Du er 13 år gammel og på vei til å bli ungdom, du bør dermed få bestemme mer og mer over deg selv og fritiden din. Jeg vil tro at det å få være ute med venner, og møte en du er forelsket i, er noe av det viktigste i livet ditt nå. Sånn er det for de fleste ungdommer. De vil mer ut av huset og være mer vekk fra familien. Det er helt normalt. Dette bør moren din forstå og jeg er enig med deg - hun kan ikke følge deg for alltid på denne måten. 

Samtidig er det naturlig at hun er litt bekymra for deg. Du skriver at du sitter i rullestol og at mamma nok er usikker på om du klarer deg selv eller om du kan bli skadet når hun ikke passer på. Denne overgangen, til å slippe mer opp på kontrollen, er vanskelig for alle foreldre som får ungdommer. Og kanskje er den ekstra vanskelig for mamma som tenker på deg i rullestolen. Det er nok uvant for henne at du blir mer selvstendig og vil være mer uten henne. Hun er på en måte litt nybegynner i å være ungdomsforelder for deg! Derfor tenker jeg at du må være tålmodig med henne. Og du må snakke ordentlig med moren din om hvorfor det er så viktig for deg å være uten henne og hvordan du har tenkt å klare deg uten hjelpen hun pleier å gi deg. 

Her er noen tips til hvordan du kan snakke med mamma for å få være mer alene med vennene dine:

• Forsøk å snakke med mamma en dag det er rolig og det ikke er krangling fra før av om det med å få dra på senteret. Så sier du at du har noe viktig du vil snakke med henne om. Si at du er forelska i en jente og at det er flaut for deg å ha med deg moren din i en slik sammenheng. Si så mye som mulig om hvordan du føler rundt dette, slik at moren din kan forstå mest mulig av hvordan det er å være deg!
• Spør henne om hun kan kjenne seg igjen i dette fra hun selv var ungdom. Hun hadde sikkert noen lignende diskusjoner med sine foreldre. Ved å tenke tilbake på sin egen ungdomstid så er det kanskje lettere for moren din å "leve seg inn" i din verden og forstå deg?
• Har du selv ideer til hvordan du skal klare deg på kjøpesenteret på en trygg måte med rullestolen, så fortell om dem. Det er fint om du fokuserer på løsninger som du tror vil gjøre at du klarer deg alene, fremfor å klage på at mamma er for streng. Kan du f.eks alliere deg med en av vennene dine som mamma kjenner og stoler på, og at denne vennen kan ta litt ekstra ansvar for deg om du trenger hjelp når dere er på senteret?
• Kanskje du kan fortelle mamma litt om hva du helt konkret gjør når dere er på kjøpesenteret? Kanskje kan du ringe henne eller sende en snap/sms når du er der, så hun kan se at alt er OK. Da kan kanskje mamma roe seg litt ned selv om du er uten henne.
• Du kan også foreslå for mamma at hun kan snakke med foreldrene til vennene dine, slik at de voksne sammen kan diskutere felles regler for det å være på senteret. Mange ungdomsforeldre har god nytte av å lage felles regler for barna sine og det føles bra å vite at de andre får lov til ca det samme som deg.
• Du kan også vise mamma denne fine nettsiden: foreldrehverdag.no. Her er det mye nyttig informasjon til foreldre med ungdommer i alle aldre, om hvordan de kan forholde seg til det med innetider, venner og regler.
• Og hvis mamma skulle slippe litt opp på reglene og la deg dra ned på senteret, så sørg for at du holder avtaler selv om du egentlig ikke er enig eller om du skulle ønske å være mer med vennene dine enn det hun tillater. Jo mer du viser at du er til å stole på og at du klarer deg bra selv, jo større sjanse er det for at moren din vil la deg være mer ute, uten at hun er med. 

Jeg håper dette ga svar på det du lurte på. Dersom det ikke blir bedre så syns jeg du skal snakke med noen voksne utenom, noen som jobber med ungdommer/familieproblemer. For eksempel helsesykepleier på skolen din eller en annen voksen som kjenner godt til situasjonen du er i. Fortell det samme du har fortalt her og be om hjelp fra dem til å snakke med moren din. Sjekk linkene under svaret mitt for å finne flere steder du kan ta kontakt. Lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten