Jeg har selvmordstanker, og har vonde tanker om fremtiden min.

Hei jente 17 år.

Du skriver at du har selvmordstanker og at du sliter med vonde tanker om både deg selv og om fremtiden din. Du har vært mindre på skolen nå, og du later som om ingenting er i veien og har derfor ikke snakket med noen om hvordan du har det. 

Jeg synes det er utrolig tøft og modig av deg å kontakte ung, og det er det første skrittet på veien til å få hjelp og få det bedre. Jeg synes du skal bestemme deg for at du skal fortelle dette til en eller annen voksen du stoler på. Det beste er om du klarer å snakke med foreldrene dine, mange unge går med mange vonde følelser og tanker inni seg og venter ofte i årevis før de åpner seg. Det som da kan skje, er at ting blir verre og verre og jeg synes det er mye bedre om man tar kontakt tidlig fordi man da kan få hjelp i tide.

Du kan snakke med foreldrene dine, men de er ikke tankelesere så jeg synes du skal prate med begge eller en av dem. Du kan også snakke med andre i familien, som besteforeldre, tanter, onkler eller kanskje foreldrene til en venn? Andre som kan hjelpe deg, og som mange synes det er lettere å snakke med, er helsesykepleier enten på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Man kan få masse hjelp her, og ofte hjelper det masse å fortelle noen om hvordan man har det, selv om problemene kanskje ikke alltid blir løst der og da, men man starter en slags prosess om å rydde opp i hodet sitt og i tanker og følelser. 

Jeg håper du har funnet litt styrke i det jeg skriver, nok til at du klarer å fortelle en voksen om situasjonen din. Du trenger ikke å si så mye første gangen, men du kan si litt, og fortsette en annen dag. Det viktigste er at du faktisk forteller. Det du for eksempel kan si (om det er foreldrene dine du snakker med) er; «Det er noe jeg har gått og tenkt veldig lenge på, og det er kjempevanskelig for meg å snakke om. Men jeg har det ikke bra for tiden og jeg vil at du skal vite det. Akkurat nå klarer jeg ikke å snakke mer om det, men jeg har hatt tanker om at jeg ikke vil leve lenger. Jeg kan snakke mer med deg en annen dag men dette er det jeg klarer akkurat nå».

Du kan si noe helt annet, dette var bare et eksempel. Du kan også skrive et brev, en mail, eller skrive en sms, snap eller andre ting hvis du føler at det er lettere. Det er helt opp til deg. Men det viktigste er at du sier fra. Kan du love meg at du gjør det, aller helst i dag? Det vil føles mye bedre enn å gå med alt dette alene inni deg.

Jeg heier kjempemye på deg og jeg synes du er utrolig modig. Det føles kanskje ikke sånn nå, men du kommer til å få det bedre, det vil ordne seg til slutt. Det er jeg helt sikker på.

Jeg ønsker deg alt godt og skal tenke på deg. Ønsker deg lykke til, og skriv gjerne igjen om du ønsker mer input.  

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no