Mor lytter ikke. Provoserende at hun ber andre om hjelp. Vil flytte ut.

Hei

Jeg forstår at du føler deg dårlig behandlet og at moren din har gått bak din rygg. Du skriver at hun er en dårlig samtalepartner, da oppfatter jeg at du føler ikke at hun forstår deg og klarer høre på det du sier. Da er det helt normalt å bli lei seg, og få andre vonde følelser, og etterhvert bli sint om det gjentar seg. Det kan virke som at når du kom til et punkt hvor du ble så provosert at du slo henne, da ble hun redd og oppsøkte hjelp. Det at hun oppsøkte hjelp opplevde du som et angrep på deg og ble enda mer sint og følte deg enda mindre forstått.

Når vi utsettes for vold er det normalt å bli redd. Vi reagerer ulikt når vi blir redde. Da kan vi gå i kampmodus (i så fall ville hun kunnet slå tilbake), flykte eller fryse til og ikke klare å reagere (eller bli litt robotaktig). Det høres ut som at moren din frøs litt til, men klarte å be om hjelp. Den hjelpen var antagelig både for å beskytte henne, men også for å beskytte dere begge mot å komme i en enda større konflikt. Dessverre opplevde du i dette at ingen kom for å forsøke å forstå hvorfor du ble så sint i utgangspunktet og du opplevde det ikke som godt.

Når moren din i etterkant har snakket med en veileder i barnevernet så er ikke det så unormalt at ikke du har vært med på. Hun har antagelig fått råd og veiledning på hvordan hun kan finne bedre måter å snakke med deg på og reagere på når hun opplever det vanskelig å være forelder. Det er vanlig at barnevernet gir hjelp på den måten. Hensikten fra barnevernets side er å hjelpe til så barnet får det bedre, og det er ofte ved å styrke foreldrene til å bli bedre foreldre. Foreldre kan få slik hjelp også fra andre enn barnevernet, og mange foreldre ønsker slik hjelp fordi det ikke er lett å vite hva som er best å gjøre som forelder til enhver tid. Kanskje du kunne tenke deg å snakke med de i barnevernet selv også? Om de fikk bli kjent med deg og forstått bedre hva du syns er vanskelig hjemme, så kunne også rådene de gir til moren din blitt enda bedre. Om ikke du ønsker snakke med dem fordi du er provosert over at de har snakket sammen uten at du visste det så er det forståelig. Da kan dere be om hjelp til å snakke bedre sammen på familievernkontoret.

Du sier at du ønsker å flytte hjemmefra. Det er to måter å gjøre det på. Den ene innebærer at foreldrene dine er enige i at det er lurt og kjenner noen som du kan bo hos, eller vil betale for at du bor alene. Den andre innebærer at barnevernet hjelper dere, enten fordi dere ikke vet hvor du kan bo, eller fordi foreldrene dine ikke mener det er lurt at du flytter ut. Om foreldrene dine ikke er enige at det er lurt må barnevernet selv vurdere at det er best for deg. Din mening har noe å si, men du har ikke mulighet til å bestemme dette helt selv.

Det høres ut som at det er viktig at du finner en voksen som du føler er interessert i å forstå deg og hjelpe deg. Det kan være noen i barnevernet, helsesykepleier, foreldrene til en venn, en lærer, en i familievernet eller noen andre du ønsker å snakke med. Jeg håper at du finner en voksen som kan være god for deg.

Jeg legger ved noen artikler som kan gi deg mer informasjon.

Hilsen psykolog på familievernkontor